Da onkel Tom kom til Norge. Oversatte romaneri den nye nasjonalstatens fem første tiår (1814–1857)

Abstract

Uncle Tom's Cabin, published in Boston in 1852, instantly became a phenomenal bestseller in Europe as well as in the USA. This article inquires into the book history of translated fiction in Norway between 1814 and 1857, with P.T. Malling's edition of Harriet Beecher Stowe's epoch-making novel (1852-1853) in a pivotal position. Translated novels were indeed scarce before Malling's bold enterprise, this sector of the book market being dominated by titles imported from Denmark. After the successful publishing of Uncle Tom's Cabin, Malling ambitiously saw his chance to launch a whole library of contemporary novels in translation, published in the form of a journal (Tidsskrift for Skjønliteratur). Uncle Tom's Cabin, then, may be argued to have contributed to a significant change in the history of the novel in Norway. Stowe's religious pamphlet was able to supply the genre with a kind of dignity and prestige it had never had before.

Kontrapunkt: om litteraturens musikk i Jon Fosses Septologien I

“…Sjølv om vi finn ein god del omsett litteratur i utdrag i tidsskrift på 1700-talet, til dømes av redaktørar som Claus Fasting og Birgitte Kühle (sjå Sørbø, 2021), skylde den store bølga av omsett litteratur over marknaden frå midten av 1800-talet. Jon Haarberg peikar på Onkel Toms Hytte av Harriet Beecher Stowe (1852-53) som det store vendepunktet (Haarberg, 2019). Før dette blei det utgitt berre 43 omsette fiksjonstitlar på 38 år i den ferske norske nasjonalstaten (1814-1851).…”

«Mennesket i sin ‘vorden’ i tida»1 – Norsk røyndom som nynorsk essayistikk

“…Som også Haarberg påpeikar, har «Litteraturhistorikerne … i liten grad brydd seg om den 'fremmede' litteraturen. De har viet seg til den hjemlige eller nasjonale» (Haarberg, 2019). Formidling og undervisning om litteraturen i fortida må omfatte også den store kvinnedelen av skriftkulturen og den store transnasjonale utvekslinga av lesestoff dei siste to-tre hundreåra.…”