2019
DOI: 10.18261/issn.1504-288x-2019-02-05
|View full text |Cite
|
Sign up to set email alerts
|

Da onkel Tom kom til Norge. Oversatte romaneri den nye nasjonalstatens fem første tiår (1814–1857)

Abstract: Uncle Tom's Cabin, published in Boston in 1852, instantly became a phenomenal bestseller in Europe as well as in the USA. This article inquires into the book history of translated fiction in Norway between 1814 and 1857, with P.T. Malling's edition of Harriet Beecher Stowe's epoch-making novel (1852-1853) in a pivotal position. Translated novels were indeed scarce before Malling's bold enterprise, this sector of the book market being dominated by titles imported from Denmark. After the successful publishing of… Show more

Help me understand this report

Search citation statements

Order By: Relevance

Paper Sections

Select...
2

Citation Types

0
0
0
2

Year Published

2023
2023
2023
2023

Publication Types

Select...
4

Relationship

0
4

Authors

Journals

citations
Cited by 4 publications
(2 citation statements)
references
References 3 publications
0
0
0
2
Order By: Relevance
“…Sjølv om vi finn ein god del omsett litteratur i utdrag i tidsskrift på 1700-talet, til dømes av redaktørar som Claus Fasting og Birgitte Kühle (sjå Sørbø, 2021), skylde den store bølga av omsett litteratur over marknaden frå midten av 1800-talet. Jon Haarberg peikar på Onkel Toms Hytte av Harriet Beecher Stowe (1852-53) som det store vendepunktet (Haarberg, 2019). Før dette blei det utgitt berre 43 omsette fiksjonstitlar på 38 år i den ferske norske nasjonalstaten (1814-1851).…”
Section: Omsetjing Som Skriftkulturunclassified
“…Sjølv om vi finn ein god del omsett litteratur i utdrag i tidsskrift på 1700-talet, til dømes av redaktørar som Claus Fasting og Birgitte Kühle (sjå Sørbø, 2021), skylde den store bølga av omsett litteratur over marknaden frå midten av 1800-talet. Jon Haarberg peikar på Onkel Toms Hytte av Harriet Beecher Stowe (1852-53) som det store vendepunktet (Haarberg, 2019). Før dette blei det utgitt berre 43 omsette fiksjonstitlar på 38 år i den ferske norske nasjonalstaten (1814-1851).…”
Section: Omsetjing Som Skriftkulturunclassified
“…Som også Haarberg påpeikar, har «Litteraturhistorikerne … i liten grad brydd seg om den 'fremmede' litteraturen. De har viet seg til den hjemlige eller nasjonale» (Haarberg, 2019). Formidling og undervisning om litteraturen i fortida må omfatte også den store kvinnedelen av skriftkulturen og den store transnasjonale utvekslinga av lesestoff dei siste to-tre hundreåra.…”
Section: Omsetjing Som Skriftkulturunclassified