Conceptualizing Legal Mobilization: How Should We Understand the Deployment of Legal Strategies?

Abstract

Social movements have increasingly incorporated legal strategies into their repertoires of contention. Yet, both sociolegal and social movement scholarship lack a systematic and theoretically coherent way to conceptualize legal mobilization. In fact, scholars disagree (sometimes in fundamental ways) about what constitutes legal mobilization, which has resulted in conceptual slippage around how the term is used. This article proposes a more self-conscious approach that will facilitate the aggregation of findings across studies. To do so, it sets forth a systematic conceptualization of legal mobilization and situates it within a typology of uses of the law. It also contextualizes the typology with respect to emerging literatures within social movement and sociolegal scholarship and proposes areas for further research that would benefit from a more rigorous conceptualization of legal mobilization.

Defending Journalism Against State Repression: Legal Mobilization for Media Freedom in Uganda

“…Our analytical focus is on legal mobilization. Narrowly defined, legal mobilization entails that an agent purposively uses the law by invoking a formal institutional mechanism (Lehoucq and Taylor 2020). However, movements often combine court litigation and other formal legal actions with auxiliary repertoires, such as protest, lobbying or advocacy, and litigation success often hinges on coordinating it with broader strategies (e.g., Dotan 2015).…”

Rettspolitisk mobilisering og strategisk sakførsel mot isolasjon i norske fengsler

“…«Rettslig mobilisering» henviser til hvordan retten brukes på en eksplisitt og bevisst måte gjennom å påkalle formelle institusjonelle mekanismer (Lehoucq and Taylor, 2020;se også McCann, 2006;Vanhala, 2011). Slik sett har studier av rettslig mobilisering mye til felles med studier av individers rettslige bevissthet («legal consciousness») -den implisitte, ikke-artikulerte bruken av retten for å gi mening til hendelser (Silbey and Ewick, 2000), og rettslig innramming, eller framing («legal framing») -den bevisste og eksplisitte bruken av retten for å gi mening til hendelser (Lehoucq and Taylor, 2020). Innen rettslig mobiliseringsteori er man opptatt av aktører -både individuelle og kollektive -så vel som rettslige og politiske strukturer som muliggjør, eller motvirker, rettslig mobilisering.…”

Rettens rolle etter 22. juli:

“…I den angloamerikanske rettssosiologien omtales gjerne slike strategier under rubrikken rettslig mobilisering (McCann, 2006;Vanhala, 2011). Rettslig mobilisering henviser til hvordan retten brukes på en eksplisitt og bevisst måte gjennom å påkalle formelle institusjonelle mekanismer (Lehoucq & Taylor, 2020). Således favner begrepet om et kontinuum av handlinger: fra en snever tolkning som beskriver strategisk sakførsel for domstoler til et mer innholdsrikt repertoar av handlinger som beskriver hvordan ulike aktører -individer så vel som grupper -påkaller rettslige institusjoner, normer, diskurser og symboler for å fremsette krav og eller søke sosial endring.…”

“…Således favner begrepet om et kontinuum av handlinger: fra en snever tolkning som beskriver strategisk sakførsel for domstoler til et mer innholdsrikt repertoar av handlinger som beskriver hvordan ulike aktører -individer så vel som grupper -påkaller rettslige institusjoner, normer, diskurser og symboler for å fremsette krav og eller søke sosial endring. Studier av rettslig mobilisering har dermed mye til felles med og er til dels overlappende med studier av individers rettslige bevissthet («legal consciousness») -den implisitte, ikke-artikulerte bruken av retten for å gi mening til hendelser (Silbey & Ewick, 2000) og rettslig innramming («legal framing») -den bevisste og eksplisitte bruken av retten for å gi mening til hendelser (se Lehoucq & Taylor, 2020).…”