Competence as a Key Concept of Educational Theory: A Semiotic Point of View

Abstract

In this article, the concept of competence is studied from the point of view of the semiotics of education. It will be claimed that it is a central key concept when we are trying to analyse the meaning of education. Educational action can be reasonably understood as an insecure and complicatedly mediated trial to affect another person's competence. First, the recent discussion about the concept of competence and its relatives is shortly reviewed. Then, competence is analysed and defined according to Greimassian semiotic theory as a basic determining character of an acting subject. At the same time as competence is indispensably central for understanding the subjects of action, it is problematically empirically ineffable. This ineffability has a special meaning in education, where we must try to both plan our own educative action and evaluate the learning of the student according to these invisible features. It is proposed that in the recent discourse of education, the very popular use of the concept of competence is misguided and problematically mixed with its conceptual counterpart performance. From this viewpoint, the concept of competence should rather be connected to the ontological concept of disposition. The problem of multi‐dimensionality of competence is considered with the help of the Greimassian conception of modalities to create a richer and more detailed picture of the role of competence in action, and especially in education.

Sammenhengen mellom dannelse og kompetanse - elevens metakognitive læringsprosess

“…Com betyr sammen mens peter betyr å søke etter, angripe, måle etter eller ønske (Pikkarainen, 2014a). På 1700-tallet kom det tyske Kompetenz som hadde betydningen møte og fra 1800-tallet ble adjektivet kompetent generalisert fra jurisdiksjon til hverdagsbruk og fikk betydningen ansvarlig eller avgjørende (Pikkarainen, 2014a).…”

“…Com betyr sammen mens peter betyr å søke etter, angripe, måle etter eller ønske (Pikkarainen, 2014a). På 1700-tallet kom det tyske Kompetenz som hadde betydningen møte og fra 1800-tallet ble adjektivet kompetent generalisert fra jurisdiksjon til hverdagsbruk og fikk betydningen ansvarlig eller avgjørende (Pikkarainen, 2014a). Begrepet var introdusert innenfor utdanning og bredere til humaniora på midten av 1900 tallet av den amerikanske behavioristen Robert Withe og senere David McClelland (Pikkarainen, 2014a).…”

“…Denne tankegangen avløses deretter av United Kingdom-sentrert, Anglo saksisk forståelse som er bredere og mer funksjonell, men allikevel ganske begrenset. Mange forfattere ser på de kontinentale tyske og franske begrepene som mer fruktbare fordi de har bredere perspektiv på yrker enn spesifikke jobber og separate ferdigheter (Pikkarainen, 2014b). …”

“…Hun skisserer de ulike synene på laering og elever som hovedutfordringen i arbeidet med lokalt laereplanarbeid (Hodgson et al, 2012). Pikkarainen (2014a) argumenterer for at kompetanse er nøkkelbegrepet eller den fundamentale byggesteinen i pedagogisk teori og for pedagogisk filosofi. I hans artikkel er kompetanse studert fra et perspektiv innenfor semantikken av pedagogikken.…”

“…Det diskuteres i det pedagogiske felt hvordan den populaere bruke av begrepet kompetanse har forledet begrepets bruk i forhold til det sammenhørende begrepet prestasjon, eller på engelsk performance. Det understrekes i artikkelen at bruken av begrepet kompetanse er problematiske i nåtiden (Pikkarainen, 2014a). Det ligger en viss antagelse her om at begrepet er i overkant brukt innenfor den pedagogiske diskurs de siste tre tiårene ifølge Pikkarainen (2014a).…”