Cohort profile of the Young-HUNT Study, Norway: A population-based study of adolescents

Holmen, Turid Lingaas; Bratberg, Grete Helen; Krokstad, Steinar; Langhammer, Arnulf; Hveem, Kristian; Midthjell, Kristian; Heggland, Jon; Holmen, Jostein

doi:10.1093/ije/dys232

Cited by 126 publications

(180 citation statements)

References 36 publications

Supporting

Mentioning

161

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Deltakere Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en stor helseundersøkelse som omfatter befolkningen i Nord-Trøndelag fylke (12). I 1995 -97 ble alle elever på ungdoms-og videregående skole i fylket invitert til å delta i Ung-HUNT 1-undersøkelsen (12).…”

Section: Materialse Og Metodeunclassified

See 1 more Smart Citation

Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien

Ridder¹,

Pape²,

Krokstad³

et al. 2015

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Section: Materialse Og Metodeunclassified

“…I 1995 -97 ble alle elever på ungdoms-og videregående skole i fylket invitert til å delta i Ung-HUNT 1-undersøkelsen (12). Til sammen fylte 8 949 ungdommer ut spørre-skjema (90 % av de inviterte) og 8 408 (85 % av de inviterte) ble undersøkt i skoletiden av en sykepleier som blant annet målte vekt og høyde.…”

Section: Materialse Og Metodeunclassified

Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien

Ridder¹,

Pape²,

Krokstad³

et al. 2015

Tidsskriftet

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

“…Denne gangen deltok omkring 70.000 personer, 20 år og eldre (70%) (16), i tillegg til ca. 9000 ungdommer i alderen 13-19 år (88,1%) (Ung-HUNT1) (17). Den foreløpige siste undersøkelsen foregikk i 2006-08 (HUNT3).…”

Section: Datagrunnlaget Per I Dagunclassified

“…Også denne gangen ble alle 13 år og eldre invitert, og til sammen ca. 51.000 personer (54,1%), 20 år og eldre, deltok (18) i tillegg til 8200 ungdommer (78,4%) (Ung-HUNT3) (17). Ved alle HUNT-undersøkelsene ble data samlet ved hjelp av spørreskjemaer og kliniske målinger.…”

Section: Datagrunnlaget Per I Dagunclassified

See 1 more Smart Citation

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Holmen

Håpnes²,

Rangul³

et al. 2016

Nor J Epidemiol

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGEpidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel.I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vaert kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet.Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vaere viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vaere å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon.This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. INNLEDNINGEpidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer bak utviklingen av sykdommer. Dette gjelder også den epidemiologiske forskningen i Norge (1). Helseforskning med fokuset på hva som fremmer helse mer enn på forebygging av sykdom, føres ofte tilbake til Engel (2), som satte spørsmålstegn ved den biomedisinske modellens tilstrekkelighet for å forklare helseutvikling, og Antonovsky (3) som først presenterte begrepet salutogenese (Figur 1). Disse to publikasjonene er blitt stående som hjørne...

show abstract

Association of Constellations of Parental Risk With Children’s Subsequent Anxiety and Depression

et al. 2019

View full text Add to dashboard Cite

IMPORTANCEThe research focus on children of parents with alcohol use disorder has eclipsed the potentially wider-reaching detrimental effects of subclinical parental drinking, both alone and in combination with other parental risk factors.OBJECTIVE To identify constellations of early parental risk characterized by variations in drinking, mental health, and education in both parents and examine their prospective associations with children's contact with the health care system for anxiety and/or depression (ie, diagnoses or treatment). DESIGN, SETTING, AND PARTICIPANTS This prospective study was based on linked survey and health registries data. The sample included 8773 children from 6696 two-parent families in Norway who participated in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT) survey in 1995 to 1997 or 2006 to 2008, when the children were aged 13 to 19 years. Data were analyzed from January to September 2018.EXPOSURES Five constellations of early parental risks, characterized by variations in drinking frequencies and amounts, mental health, and education for both parents, as identified through latent profile analysis. MAIN OUTCOMES AND MEASURESChildren's diagnoses or treatment of anxiety and/or depression from 2008 to 2016 were recorded in 3 health registries. The primary outcome was the total number of registries where participants presented (ranging from 0 to 3). RESULTSOf the 8773 included children, 4404 (50.2%) were boys, and the mean (SD) age at the time of participation in the Nord-Trøndelag Health Study was 16.1 (1.8) years. Prevalence of anxiety and/or depression, as evidenced in at least 1 registry record, was 24.3% (2132 of 8773). Early parental risk profiles risks marked by (1) the lowest parental education (adjusted relative risk, 1.13; 95% CI, 1.01-1.25) and (2) elevated drinking in both parents and elevated mental health symptoms in fathers (adjusted relative risk, 1.52; 95% CI, 1.03-2.22) were associated with a significant increase in risk of anxiety and/or depression in children from those families compared with children from no-risk families.CONCLUSIONS AND RELEVANCE Studies seeking to understand prospective associations of parental drinking with children's mental health need to consider additional risk factors in combination with one another as well as parental behaviors and characteristics below clinically defined levels. When accumulated at a family level, even seemingly innocuous characteristics contributed to meaningful increases in risk of anxiety and/or depression among children, potentially translating into poorer mental health outcomes for many young people.

show abstract

Cohort profile of the Young-HUNT Study, Norway: A population-based study of adolescents

Cited by 126 publications

References 36 publications

Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien

Helse i ungdomstiden og senere trygdeytelser – HUNT-studien

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Association of Constellations of Parental Risk With Children’s Subsequent Anxiety and Depression

Contact Info

Product

Resources

About