Citizenship, Competence and Profound Disability

Abstract

In this paper I argue that reflection on competence and enfranchisement in relation to profound disability forces re-examination of the grounds of citizenship, with implications for theories of distributive justice in education. The primary purpose is less to point up that some people are disenfranchised without injustice; it is more to advance the view that, since enfranchisement is not an option for some profoundly disabled people, we require a conception of citizenship that is more sensitive to their distinctive needs and interests.

Purposes of education for young people with severe learning difficulties: exploring a vocational teaching resource – ‘A stepping stone to…’ what?

“…Interpreting concepts of independence and autonomy for people with learning disabilities, however, is challenging, relating to historical understandings of normalisation (Simpson, 1998) and aligned with neoliberal expectations about not being a burden on society (Lero, Pletsch, & Hibrecht, 2012). These concepts are also often exclusionary for people with severe learning disabilities (MacIntyre, 2014;Vorhaus, 2005) where possibilities for choice and control have been shown to be particularly restricted (for example, Petner-Arrey & Copeland, 2015).…”

Medborgerskap og alvorlig utviklingshemming

“…De utfordringene som personer med utviklingshemming av alvorlig grad har i forhold til kognitiv og kommunikativ funksjon, er brukt både direkte og indirekte til å stille spørsmål ved deres menneskeverd, menneskelighet og borgerstatus (Kittay og Carlson (red.) 2010;Vorhaus 2005Vorhaus , 2016Sterri 2014). Tydeligst kommer dette til utrykk i utsagnet: «Are all citizens regardless of handicap?…”

“…Dette fører ifølge Kittay (2011) og Fyson (2009) til en devaluering av avhengighet og sårbarhet i teorier om rettferdighet. Vorhaus (2005Vorhaus ( , 2016 understreker også at denne tenkningen innebaerer en mangelfull forståelse for hvilke ressurser personer med utviklingshemming av alvorlig grad, faktisk har. Når borgerne ikke har nødvendig kompetanse til å tolke ytringer til personer med utviklingshemming, mangler denne gruppen for det første anerkjennelse av egen stemme.…”

“…(Kittay 2011;Terzi 2010;Vorhaus 2005). Nussbaum (1998) framhever både den allmenne verdi i ytringene til alle borgere og betydningen av å utforske erfaringen til personer som framstår som unike og annerledes (ibid.).…”

Respecting Profoundly Disabled Learners

“…A profoundly disabled person may be unable to speak or contribute to a process of rational argument, two basic capacities thought of as essential to citizenship (Vorhaus, 2005). But even when these capacities are absent, she remains a conscious agent, whose acts reveal intentions and purposes, and she is—at least in the standard case—aware of those acts under some description.…”