Changing governance, changing needs interpretations: implications for universalism

Abstract

Purpose -The paper seeks to explore how universal welfare arrangements based on needs testing may change and assume different institutional forms. Drawing attention to Norwegian home care, the paper explores how established interpretations of needs and associated notions of equity among needs have been challenged by shifting modes of governance. Design/methodology/approach -The study draws on policy documents, interviews and observation from three different case studies undertaken at different points in time representing different eras of governance. From this perspective, the study examines the role of professionals taking part in needs assessment. Findings -The studies indicate that routines for needs assessment in home care are contingent on shifting logics of governance. A shift in policy of needs testing may be described as a shift from a personal situated approach encouraging "creative justice" towards a detached and impartial approach better equipped to ensure "proportional justice". The latter approach has become more dominant as heightened attention has been paid to citizens' rights. It is, however, questionable to what extent it will improve the preconditions for treating citizens with equal concern and respect.Research limitations/implications -The case study approach underlying the study is incapable of providing generalised conclusions about the development in all Norwegian municipalities. Originality/value -Universalism is often talked about as a stable feature of the Nordic welfare system. Drawing attention to the underlying and elusive notions of needs, the study makes explicit some unstable aspects of universalism.

Norwegian home care in transition - heading for accountability, off-loading responsibilities

“…In the late 1980s and early 1990s, home care was typically organised in local service teams providing services for the population of a specific geographical area. Home care teams were based on a collegial organisation, characterised by flexible and broadly defined jobs, vertical communication, and practitioners and managers working co‐operatively (Vabø 2011a). Decision‐making power was decentralised, not only to skilled nurses and auxiliary nurses, but also to lower‐skilled home helpers who spent more time with clients and thereby acquired first‐hand knowledge of the everyday life of clients.…”

Individuelle behovsvurderinger eller standardiserte tjenestetilbud?

“…Tidligere studier har vist at bestiller−utfører-organisering har medført at tildelingen skjer etter mer standardiserte kriterier (Vabø, 2011;Vabo & Burau, 2011). I denne artikkelen har jeg vist hvordan en slik standardisering av kriterier gjør seg gjeldende i saksbehandlernes praksis gjennom deres aktivering av sjefstekstene om nødvendige tjenester og laveste effektive omsorgsnivå.…”

“…Samarbeidet mellom saksbehandlere og utførere blir således en følge av den sosiale organiseringen av tildeling av tjenester. Som også Vabø (2011) skriver, kan behov derfor ikke ses som noe objektivt, men må ses som et produkt av en sosial prosess, der institusjonelle føringer og mennesker som tolker og forvalter dem, inngår. For de pårø-rende som forsøker å forstå hvordan behov omgjøres til vedtak, kan imidlertid det utstrakte samarbeidet medvirke til at det fremstår som noe uklart hvem som egentlig gjør vurderingen av behovet.…”

“…Studier av omorganisering til bestiller−utfører-modell viser at tjenestetildelingen innenfor en bestiller−utfører-modell skiller seg fra tidligere vurderingene gjort av tjenesteutøvere. Innenfor en bestiller−utfører-modell benyttes større grad av standardiserte kriterier, og fordelingshensynet gjøres overfor brukerne som en større gruppe fremfor at mer tjenester til en bruker direkte går på bekostning av en annen (Vabø, 2011;Vabo & Burau, 2011). Prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå er av flere (Deloitte, 2012;Gjevjon & Romøren, 2010) pekt på som sentralt i tildelingen.…”

“…Bestiller−utfører-modell: Et svar på krav om mer rettferdig fordeling Både ideer fra New Public Management og krav om mer rettferdig fordeling og bedre samhandling og koordinering har hatt betydning for norske kommuners innføring av bestiller−utfører-modell fra slutten av 1990-tallet (Agenda, 2004;Ljunggren, Haugset & Solbakk, 2014;Vabø, 2011). Influert av ideer fra New Public Management og modeller fra Storbritannia og Sverige, var skillet mellom bestiller og utfører ment å bidra til økt effektivitet, og gjøre det enklere å vise måloppnåelse og utnytte markedskreftene (Agenda, 2004;Siverbo, 2004).…”