Can Family Policy Reduce Mothers’ Sick Leave Absence? A Causal Analysis of the Norwegian Paternity Leave Reform

Ugreninov, Elisabeth

doi:10.1007/s10834-012-9344-x

Cited by 19 publications

(15 citation statements)

References 20 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Foreldrene blir mer likeverdige omsorgspersoner, og det kan bli lettere for mor å delta for fullt i yrkeslivet (Brandth & Kvande 2003;Evertsson, Boye & Erman 2015). Studier som undersøker den kausale effekten av innføring og utvidelse av fedrekvoten, såkalte kvasi-eksperimentelle studier, finner derimot små og til dels motstridende effekter på foreldres yrkesdeltakelse og hus-og omsorgsarbeid (Cools, Fiva & Kirkebøen 2015;Rege & Solli 2013;Ugreninov 2013).…”

Section: Og Likelønnskommisjonen Framhevetunclassified

“…Analysen støtter altså ikke antakelsen om at fedrekvoten ville føre til større likedeling av barneomsorgen. Også foreldres, og saerlig mors, sykefravaer betraktes som et relevant utfall i studier av fedrekvotens betydning for spesialiseringsmønsteret i par (Rieck 2012;Ugreninov 2013). Antakelsen er at dersom fedrekvoten fører til at far deltar mer hjemme, vil det lette mors «doble byrde» (summen av arbeid hjemme og på jobb) og dermed gi mindre sykefravaer.…”

Section: Kvasi-eksperimentelle Studier Som Metodeunclassified

“…Rieck (2012) finner ingen statistisk signifikante effekter verken på mors eller fars sykefravaer. Heller ikke Ugreninov (2013) avdekker reformeffekter på mors sykefravaer. Ugreninov understreker at analysene ikke sier noe om hvilke av de antatte mekanismene som ikke virker i tråd med antakelsen.…”

Section: Kvasi-eksperimentelle Studier Som Metodeunclassified

See 2 more Smart Citations

Mindre spesialisering med fedrekvote?

Kitterød¹,

Halrynjo²

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Section: Og Likelønnskommisjonen Framhevetunclassified

Section: Kvasi-eksperimentelle Studier Som Metodeunclassified

See 1 more Smart Citation

Mindre spesialisering med fedrekvote?

Kitterød¹,

Halrynjo²

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

“…Den antatte årsak-skjeden er da at en større fedrekvote også på lengre sikt påvirker fordelingen av omsorgsarbeidet, noe som i sin tur avlaster mødrene og kan føre til at de får lavere sykefravaer. Ugreninov (2013) sammenliknet kvinner som fikk barn like før og like etter at fedrekvoten ble innført i 1993, men fant ingen signifikant sammenheng. I en rapport fra Försäkringskassan (2015) er det foretatt liknende analyser av svenske data, både effektene av innføring av fedrekvote i 1995 og av en utvidelse av ordningen i 2002.…”

Section: Arbeidsdeling I Hjemmetunclassified

Kvinner og sykefravær

Mastekaasa¹

2016

TFV

View full text Add to dashboard Cite

Professor -Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, arne.mastekaasa@sosgeo.uio.no Det er lite støtte for hypotesen om at kvinner har høyere sykefravaer enn menn på grunn av mer belastende arbeidsforhold. Også hypotesen om at kombinasjonen av ansvar for barn og betalt arbeid kan forklare det høye sykefravaeret, får begrenset støtte. Det er flere tegn som tyder på at kjønnsforskjeller i helse eller reaksjoner på helseproblemer utvikles tidlig og før så vel familieetablering som starten på yrkeskarrieren. Dette tyder på at enten forskjeller i biologi eller i den tidlige sosialiseringen av gutter og jenter kan vaere viktige faktorer. NøkkelordSykefravaer, kjønn, arbeidsforhold, omsorgsoppgaver, ungdom, medisinbruk. Women and Sick LeaveThe article provides an overview of the state of knowledge regarding women's high levels of sickness absence. There is little support for the idea that women have higher sickness absence than men because of less healthy working conditions. The hypothesis that women's sickness absence is due to the combination of responsibility for children and paid employment also receives, at best, limited support. On the other hand, gender differences in health or in ways of dealing with illness seem to develop at an early stage, and earlier than both family formation and the start of the work career. This suggests that gender differences in sickness absence may to a considerable extent be due to biological factors or to differences in the socialization of boys and girls.

show abstract

“…Há ainda outras formas pelas quais a licença-paternidade poderia, em tese, impactar a performance das mulheres no mercado de trabalho, sendo que uma delas envolve a frequência no trabalho. Ugreninov (2013), por exemplo, investiga se a extensão do benefício na Noruega teve impacto sobre a taxa de absenteísmo por doença das mulheres no trabalho. A hipótese subjacente é a de que ao menos parte desse absenteísmo estaria relacionada ao ônus, sobre as mulheres, de combinarem trabalho com as obrigações do início da maternidade.…”

Section: Benefícios Da Licença-paternidadeunclassified

Custos da ampliação da licença-paternidade no Brasil

Almeida

Pereda

Ferreira

2016

Rev. bras. estud. popul.

View full text Add to dashboard Cite

Há uma crescente literatura empírica documentando que educação e cuidado parental de qualidade estão associados com um melhor desenvolvimento emocional e cognitivo da criança. Diante disso, governos de vários países vêm promovendo mudanças nas suas leis trabalhistas, com o objetivo de dar suporte financeiro e legal (proteção do emprego) para as mães e também os pais com crianças recém-nascidas. O Brasil aprovou recentemente o Marco Legal da Primeira Infância (Lei n. 13.257/2016), que ampliou a licença-paternidade de 5 para 20 dias. Pouco se sabe, entretanto, sobre o impacto econômico desse tipo de política pública. O presente trabalho procura quantificar os custos intertemporais do custo econômico direto da extensão da licença-paternidade para o Brasil. Para isso utilizam-se microdados da Pesquisa Nacional por Amostra de Domicílios, indicadores do mercado de trabalho brasileiro e uma série de projeções populacionais para construir cenários estáticos para estimativas da probabilidade de os pais solicitarem o uso da licença. Os resultados indicam que a extensão da licença-paternidade para 20 dias tem baixo custo – cerca de R$ 100 milhões por ano no cenário mais provável, o que representa 0,01% da arrecadação federal em 2014. Conquanto a magnitude dos benefícios seja ainda desconhecida no Brasil, os resultados sugerem que esse tipo de intervenção será provavelmente custo-efetiva.

show abstract

Can Family Policy Reduce Mothers’ Sick Leave Absence? A Causal Analysis of the Norwegian Paternity Leave Reform

Cited by 19 publications

References 20 publications

Mindre spesialisering med fedrekvote?

Mindre spesialisering med fedrekvote?

Kvinner og sykefravær

Custos da ampliação da licença-paternidade no Brasil

Contact Info

Product

Resources

About