Barns deltagande i förskole- och daghemskontext under inledningen av coronavirusets utbrott i Finland och Sverige

Heikkilä, Mia; Furu, Ann-Christin; Hellman, Anette; Lillvist, Anne; Rantala, Anna

doi:10.5324/barn.v38i2.3703

Cited by 4 publications

(5 citation statements)

References 9 publications

(13 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Selv om også barn ble tilskrevet en viktig rolle som ansvarlige deltakere i barnehagelivet, er deres posisjon som medborgere et komplekst anliggende (Heikkilä et al, 2020;Jans, 2004;Kjørholt & Winger, 2013). I tråd med Jans (2004, s. 38) forstår vi medborgerskap som individuelle rettigheter, ansvar og forpliktelser overfor andre, rett til egen identitet og til å vaere deltaker i et fellesskap.…”

Section: Barns Medborgerskap Under Pandemienunclassified

“…Under pandemien definerte stadig endrede smittevernregler i stor grad hvordan barnehagelivet skulle organiseres. Heikkilä et al (2020) understreker at det kunne vaere utfordrende for barna å navigere og finne tydelige referanserammer i en situasjon i stadig endring. Barna var langt på vei avhengige av aldersadekvat informasjon og praktisk støtte fra sine omsorgspersoner for å sortere og forstå hva som til enhver tid var gyldig og akseptert.…”

Section: Barns Medborgerskap Under Pandemienunclassified

See 1 more Smart Citation

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Os,

Winger,

Hernes

2024

Barn

View full text Add to dashboard Cite

Strenge restriksjoner under koronapandemien transformerte barnehagers hverdagsliv, noe som medførte endringer i handlings- og samhandlingsmønstre. Artikkelen presenterer deler av et forskningsprosjekt om konsekvensene av pandemien for barnehagesektoren gjennomført i 2020/2022. Studien hadde et mixed-method-design og inkluderte blant annet nærstudier i ni barnehager, informativ vlogg, hvor barnehagelærerne formidlet sine refleksjoner, fokussamtaler med barnehagelærerne, intervju med foreldre og samtaler med barna. Barnesamtalene ble gjennomført av barnehagelærerne i de deltakende barnehagene. Barnehagelærerne fungerte som medforskere i denne delen av studien. På grunn av restriksjonene ble nærstudiene gjennomført med digitale strategier. Vårt fokus her er på barnas opplevelser. Tre typer restriksjoner fremsto som betydningsfulle for barnas handlingsrom: territoriale restriksjoner (hvor barna kunne oppholde seg), materielle restriksjoner (tilgang til leketøy og materiell) og relasjonelle restriksjoner (hvem barna kunne være sammen med). For barna handlet det om å balansere kollektivt ansvar for fellesskapet opp mot individuelle rettigheter og ønsker. Barna i vår studie viste høy grad av lojalitet og tilpasset seg stadige endringer. Det kan muligens tilskrives den unisone formidlingen av alvoret i situasjonen og ansattes vilje og evne til å kommunisere med barna om årsakene til endrede rutiner og organiseringsmåter. Vi stiller spørsmål om hvilke valg og muligheter for innflytelse barna hadde i tilpassingen til den nye «normaliteten». English abstract “That’s the Way it Has to Be Now.” Children’s Agency in Kindergartens During the COVID-19 Pandemic Strict restrictions during the COVID-19 pandemic changed daily life in kindergartens and led to changes in agency and interaction. The article presents parts of a research project concerning the consequences of the pandemic for the kindergarten sector conducted in 2020/2022. The study had a mixed-method design and included close studies in nine kindergartens and an informative vlog, where the kindergarten teachers communicated their reflections, focus conversations with the kindergarten teachers, interviews with parents, and conversations with children. The teachers in the participating kindergartens conducted the conversations with the children and served as co-researchers in this part of the study. Due to the restrictions, the studies were conducted using digital strategies. Our focus is on the children’s experiences. Three types of restrictions seemed to be significant for the children’s agency: territorial restrictions (where the children could stay), material restrictions (access to toys and materials), and relational restrictions (who the children could be with). For the children, it was a question about balancing collective responsibility for the community with individual rights and desires. The children in our study showed a high degree of loyalty and adapted to constant changes. This can possibly be attributed to the unanimous communication of the seriousness of the situation and the staff’s willingness and ability to communicate with the children about the reasons for changed routines and organizational methods. We ask what choices and opportunities for influence the children had in adapting to the new “normal.”

show abstract

Section: Barns Medborgerskap Under Pandemienunclassified

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Os,

Winger,

Hernes

2024

Barn

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…De fant at barn hadde god forståelse av pandemiens negative innvirkning på en hel verden og kunnskap om smittevern og nødvendigheten av god håndhygiene. En undersøkelse fra finske og svenske barnehager om hvordan barns deltakelse kom til syne under pandemien, viser at barna utviklet resiliens gjennom deltakelse (Heikkilä et al, 2020). Barna kunne for eksem pel dele sine kunnskaper om pandemien, uttrykke eksistensielle spørsmål gjennom lek og vise omsorg for andre.…”

Section: Tidligere Forskningunclassified

Smittevern og biopolitikk i barnehagens hverdagsliv

Greve,

Skundberg,

Østrem

2024

Barn

View full text Add to dashboard Cite

Artikkelen omhandler barnehagens hverdagsliv under covid-19-pandemien. Oppmerksomheten rettes mot hvordan barna ble berørt av de nasjonale smitteverntiltakene barnehagene ble pålagt. Det empiriske materialet som ligger til grunn for artikkelen, er dagboknotater fra barnehageansatte nedtegnet i april, mai og juni 2020. I diskusjonen av de empiriske funnene trekker vi veksler på Foucaults teori om biopolitikk, der hygiene betraktes som verktøy for sosial kontroll, og Nadesans forståelse av biopolitikk-begrepet, der barndom og oppvekst vies spesiell oppmerksomhet. Smitteverntiltakene i barnehagene ble innført «ovenfra», men måtte forvaltes og praktiseres «nedenfra». Resultatene viser at tiltakene både var disiplinerende (fjerning av leker, forbud mot å leke med bestemte andre) og selvdisiplinerende (barna ble opplært til å passe på egen og andres håndvask). Vi ser også hvordan en institusjon som er regulert i tid og rom, under pandemien i enda større grad ble regulert gjennom krav om «redusert kontakthyppighet» og segregering av barnegruppene. Tiltak som var motivert ut fra helse og sikkerhet for alle landets innbyggere, satte preg på barns hverdagsliv både gjennom konkrete begrensninger og ved at de måtte forholde seg til ekstraordinære hygienekrav og frykt for smitte. English abstract Infection Control, Biopolitics and Early Childhood Education and Care. How Children Were Directly Affected by Infection Prevention Measures in Kindergartens During Spring 2020 The article concerns everyday life in Early Childhood Education and Care (ECEC) institutions during the COVID-19 pandemic. Attention is focused on how children were affected by the infection control measures that kindergartens were required to implement. The empirical data that forms the basis of the article are diary notes from kindergarten staff recorded in April, May, and June 2020. In the discussion of the empirical findings, we draw on Foucault’s theory of biopolitics, where hygiene is considered as a tool for social control. The infection control measures in the kindergartens were introduced “from above”, but had to be managed and practiced “from below”. The measures were both about discipline (removal of toys, restrictions on allowed playmates) and dissemination of knowledge and self-discipline (the children were taught to take responsibility for their own hand-washing, as well as that of the other children). We also consider how an institution regulated in time and space was regulated to an even greater extent during the pandemic through requirements for reduced frequency of contact and segregation of smaller groups of children. Measures motivated by the protection of public health and safety affected children’s everyday lives, both through specific restrictions and due to the fact that they had to deal with extraordinary hygiene requirements and fear of infection.

show abstract

“…Children in many countries were deprived of the ability to meet and play with friends, were isolated in their homes and were exposed to home schooling and parental distress (Mochida et al, 2021 ; O'Keeffe & McNally, 2021 ). The pandemic was found to have a wide variety of consequences for children's well‐being, education and care (Campos and Vieira, 2021 ; Heikkilä et al, 2020 ). The children's own experiences during the COVID‐19 lockdown were studied through a variety of methods, such as online family questionnaires, child interviews and children's narratives.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

“…The children's own experiences during the COVID‐19 lockdown were studied through a variety of methods, such as online family questionnaires, child interviews and children's narratives. These studies point to stress, anxiety and impaired learning in the wake of the pandemic, but also focused on unexpected positive yields, such as improved family relationships, child adaptiveness, child autonomy and parent‐to‐parent solidarity (Børns Vilkår, 2020 ; Heikkilä et al, 2020 ; Mantovani et al, 2021 ; Pascal & Bertram, 2021 ).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Child well‐being in early childhood education and care during COVID‐19: Child sensitivity in small, fixed groups

Koch

2022

Children & Society

View full text Add to dashboard Cite

The article explores child well‐being in Danish early childhood education and care ( ECEC ) during the time of COVID ‐19. A phased reopening of Denmark occurred in spring 2020 under strict health guidelines. Two ECEC institutions were followed first‐hand to observe the impact of the pandemic on pedagogy and child well‐being. Observations and interviews were conducted with follow‐up interviews and an online survey a year later. The findings suggest that the pandemic caused pedagogues to work in a more child‐sensitive way with elevated staff/child ratios and children in small, fixed groups; however, child well‐being was not negatively affected, despite the acute situation

show abstract

Barns deltagande i förskole- och daghemskontext under inledningen av coronavirusets utbrott i Finland och Sverige

Cited by 4 publications

References 9 publications

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Smittevern og biopolitikk i barnehagens hverdagsliv

Child well‐being in early childhood education and care during COVID‐19: Child sensitivity in small, fixed groups

Contact Info

Product

Resources

About