Barn og unge med uforklarlige kroppslige symptomer

Abstract

Barn og unge med uforklarlige kroppslige symptomerEn god medisinsk vurdering handler ikke bare om å påvise eller avkrefte sykdom, men også om å forstå hva pasienten og pasientens familie trenger.Hos barn med kramper og/eller andre kroppslige symptomer er det å stadfeste om det dreier seg om en farlig sykdom en forutsetning for komme videre i forståelse og behandling (1). En god medisinsk vurdering handler imidlertid ikke bare om dette, men også om å forstå hva pasienten og familien trenger (1, 2).I Tidsskriftet nr. 23 -24/2016 presenterte Morten I. Lossius og medarbeidere en interessant artikkel om psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) hos barn (3). Artikkelen gir en god oversikt over forekomst, risikofaktorer, anfallsutforming, diagnostikk, behandling og prognose, og vi får også et innblikk i hvordan unge pasienter med kramper utredes ved Spesialsykehuset for epilepsi.Artikkelformatet gir i mindre grad mulighet til fremstilling av utfordringer i møte med den enkelte pasient. Vi vil gjerne peke på noen av dem. En helhetlig forståelseÅ formidle diagnosen psykogene ikke-epileptiske anfall tidlig i forløpet kan virke mot sin hensikt fordi mange pasienter og pårørende vil oppleve at symptomene reduseres til «bare å vaere noe psykisk». Dette er ofte lite fruktbart når det gjelder fortvilte pasienter som presenterer et tilsynelatende uforklarlig fysisk symptom (2, 4). Derfor er det viktigere å arbeide frem en helhetlig biopsykososial forståelse av pasientens symptomer (4 -6).Dette oppnås gjennom gjensidig samarbeid mellom behandler og pasient/pårø-rende. Den sosiale relasjonen som utvikles gjennom dette, bidrar til gjensidig tillit og respekt, aksept for plagene barnet eller ungdommen har og en bredere utforskning og forståelse av symptomene (4, 5, 7). En helhetlig felles forståelse omfatter delt kunnskap om pasientens symptomer, mulige sammenhenger, disponerende, utløsende og modifiserende biopsykososiale faktorer samt innsikt i pasientens erfaringer, behov, verdier og preferanser. At tanker, følelser, erfaringer og opplevelser utveksles og systematiseres i fellesskap, frembringer nye perspektiver som utgjør noe mer enn behandlerens, pasientens og familiens perspektiver alene (5 -7).For pasienten og familien kan økt forstå-else av den unges plager gi trygghet og vise vei ut av opprettholdende, onde sirkler og dermed bidra til mestring og behandlingsetterlevelse (1, 5). Slik kan utredning i vid forstand ha viktige terapeutiske kvaliteter. Så vidt vi vet er det få behandlere i Norge som har implementert en slik pasientsentrert, biopsykososial klinisk metode for utredning og behandling av barn og unge med denne type plager. Hvem har nytte av hva?Lossius og medarbeidere skriver at behandlingen bør «vaere rettet mot det man i hvert enkelt tilfelle antar ligger til grunn for anfallene». De nevner at psykoedukasjon, stressreduksjon, avspenningsteknikker og fysioterapi er vist å ha effekt, og at familieterapi, kognitiv terapi og støtteterapi i noen tilfeller kan vaere indisert (3).Utfordringen her er: Hvem har nytte av hv...