Barn og eldre marginaliseres som kilderi mediene

Dahlstrøm, Hilde Kristin; Nesheim, Nina Skråmestø; Nyjordet, Bjørg M.

doi:10.18261/issn.0508-9535-2017-04-04

Cited by 14 publications

(8 citation statements)

References 5 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Forskningsfeltet om barn og nyheter er fremdeles lite utforsket (English et al, 2019, s. 75). Det er studier som har sett på hvordan barn eksponeres og reagerer på nyheter rettet mot voksne (Riddle et al, 2012), om barns repre-sentasjon i nyheter (Dahlstrøm et al, 2017;English et al, 2019) og medienes rolle i sosialisering av barn (Carter, 2013). Enkelte forskningsresultat viser at nyhetsprodusenter anser barns tematiske interesser i nyhetssendinger som begrenset, som for eksempel skole, mobbing og dyr (Carter, 2013), men dette utfordres av flere studier som konkluderer med at barn har et mye større interessefelt og er interessert i å laere om aktuelle samfunnsforhold (Alon-Tirosh, 2017, s. 133).…”

Section: Barn Og Nyheterunclassified

Verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv

Jermstad¹,

Myklebust²,

Toppe³

et al. 2023

View full text Add to dashboard Cite

Denne vitenskapelige antologien presenterer ulike forskningsarbeider som tar for seg verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv. Boken dekker et bredt spekter av fagområder, fra journalistikk og interkulturell kommunikasjon til teologi, pedagogikk og barnehage- og grunnskolelærerutdanning. Yrkesutøvelse er i dag basert på kunnskap, refleksjon og profesjonsverdier. Disse verdiene har en moralsk karakter og innebærer en forpliktelse til å sette barnet, eleven eller studenten, samt samfunnets interesser foran egne interesser. Samtidig krever samfunnet at kvaliteten i utdanningen forbedres og at studiene forbereder den enkelte på morgendagens krav. Når verdier enten danner et intensjonsgrunnlag for handling eller skaper retning for handling, vil verdiene bli et fortolkningsgrunnlag i vurderinger av våre profesjonelle handlinger. Disse handlingene og refleksjonene analyseres i antologiens 17 kapitler, skrevet av 30 bidragsytere fra akademia med lang kjennskap til praksisfeltet. Boken gir dermed leserne et dypere innblikk i sammenhengene mellom verdier, yrkesutøvelse og kvalitet i utdanningene, og vil være en viktig ressurs for forskere, undervisere, studenter og andre med interesse for denne tematikken.

show abstract

Section: Barn Og Nyheterunclassified

Verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv

Jermstad¹,

Myklebust²,

Toppe³

et al. 2023

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…A recent study of Norwegian news media sources found that 74 percent represent a professional role, while only 23 percent are sources in the role of private person (Dahlstrøm, Nesheim & Nyjordet, 2017). The number of private sources was significantly lower in other research projects, and as low as 7 percent according to a PhD from 2016 (Allern, 2001;Hågvar, 2016;Mathisen, 2013).…”

Section: The Personal Source and The Journalistmentioning

confidence: 99%

“…The number of private sources was significantly lower in other research projects, and as low as 7 percent according to a PhD from 2016 (Allern, 2001;Hågvar, 2016;Mathisen, 2013). More females than male sources occur in a private role, and most of them contribute to health and stories about adolescence (Dahlstrøm, Nesheim & Nyjordet, 2017).…”

Section: The Personal Source and The Journalistmentioning

confidence: 99%

The Baby-Dream Discourse: Individual Exposure Promoting Liberal Reproduction Laws

Dahlstrøm¹

2020

Media Health

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

This chapter presents a discourse analysis of how the two largest newspapers in Norway, VG and Aftenposten, report on egg donation in their news reports with feature elements. The typical source is a hopeful mother or father. Typically the news reports depict the daily struggle of the prospective parents, with particular emphasis on their efforts to have a baby. The journalist primarily asks questions about their experiences and feelings. Consequently, attention is brought to the personal experience rather than to the principled aspect of egg donation. When critical questions are raised, the journalist tends to sympathize with the source and asks how they think, respond, and feel about 'the others', referring to people who are critical of egg donation. The stories analyzed serve to normalize alternative ways of having a baby. Instead of providing tools to discuss difficult ethical dilemmas, these personal media stories contribute towards converting principled issues to subjective feelings of right and wrong.

show abstract

“…Medienes kilder domineres av ledere med høy utdanning og inntekt, altså den økonomiske, sosiale og kulturelle eliten. Dette trekkes ofte frem som en forklaring på et mannsdominert nyhetsbilde (Dahlstrøm et al, 2017). Samtidig viser studier at kvinnelige journalister er bevisste på å ivareta kjønnsinteresser når de skriver, og at kvinnelige journalister oftere skriver om kvinner (Eide & Orgeret, 2015).…”

Section: Kjønn I Medieneunclassified

Kvinnelige og mannlige professorerssynlighet i mediene

Svenkerud

Ballangrud

2019

NMT

View full text Add to dashboard Cite

Kvinnelige og mannlige professorers synlighet i medieneEn undersøkelse av kvinnelige og mannlige professorer i VG og Aftenposten Female and male professors' visibility in the mediaA study of male and female professor representation in VG and Aftenposten Sammendrag Denne undersøkelsen dreier seg om mannlige og kvinnelige professorers synlighet i mediene, naermere bestemt om hvordan professorer brukes som kilde i VG og Aftenposten, de to største norske riksavisene. Vi har fremsatt fem hypoteser om hvordan mannlige og kvinnelige professorer blir brukt som kilde, og bak disse hypotesene ligger det antakelser om at kjønnsulikhetene i akademia også preger hvilke kilder som er synlige i norske nyhetsmedier. Vi har brukt Retriever for å identifisere relevante saker i VG og Aftenposten gjennom 2016. Vi finner at mannlige professorer er overrepresentert som kilder i avisene, og de er mer synlige enn andelen menn i akademia skulle tilsi. Vi har funnet flest saker med professor som kilde innenfor det samfunnsvitenskapelige fagfeltet. Den forholdsmessige andelen kvinnelige og mannlige professorer her er ganske lik. Slik er det ikke innenfor andre fagfelt. Mannlige professorer brukes oftere i nyhetssaker, mens kvinnelige professorer brukes relativt sett oftere innenfor feature. Kvinnelige journalister bruker kvinnelige professorer som kilde oftere enn andelen kvinnelige professorer totalt skulle tilsi, mens det for mannlige journalister er motsatt. Kvinnelige professorer er ikke like synlige, og kildebruken gjenspeiler derfor ikke den fordelingen som vi finner i akademia. AbstractThe study is about male and female professors' visibility in the media. More specifically, how professors are used as sources in the two largest Norwegian national newspapers. We have put forward five hypotheses about the use of male and female professors as sources in VG and Aftenposten. Behind these hypotheses there are expectations that gender differences still characterize which sources are visible in the news media. We have used Retriever to identify articles where professors are used as sources in the national newspapers throughout 2016. The results of the analysis strengthen the hypotheses. Male professors are overrepresented in the newspapers. Most of the articles using a professor as a source were within the social science field, and the proportionate part of female and male professors were quite similar. This was not the case in other fields. Male professors are more frequently used in news articles, whereas female professors are more frequently used in features. Female journalists use female professors more often than the Årgang 106, nr. 4-2019Årgang 106, nr. 4- , s. 1-14 ISSN online: 1500Årgang 106, nr. 4- -1989 SIGRUN WESSEL SVENKERUD OG BRIT BOLKEN BALLANGRUD 2 proportion would indicate, whereas for male journalists the opposite is true, as they rarely use female professors as sources. The use of sources does not reflect the ratio of female and male professors in academia.

show abstract

Barn og eldre marginaliseres som kilderi mediene

Cited by 14 publications

References 5 publications

Verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv

Verdier, holdninger og kompetanseutvikling i et utdanningsperspektiv

The Baby-Dream Discourse: Individual Exposure Promoting Liberal Reproduction Laws

Kvinnelige og mannlige professorerssynlighet i mediene

Contact Info

Product

Resources

About