Avskrekking som element i cybersikkerhetsstrategi fra et småstatsperspektiv

Abstract

Sammendrag Artikkelen ser på mulighetene og utfordringene med avskrekking som strategisk tilnaerming til det stadig viktigere cyberdomenet, fra et småstatsperspektiv. Forfatterne argumenterer for at det er essensielt å opprette og ansvarliggjøre en multinasjonal og multidepartemental/-sektoriell cyberorganisasjon for at reell cyberavskrekking skal vaere mulig å generere. Innledningsvis beskriver artikkelen den klassiske og utvidete oppfatningen av avskrekking, og hvilke kriterier som må ligge til grunn for å kunne oppnå avskrekkende effekt: kapasitet, kredibilitet og evnen til å kommunisere effektivt. Sett fra et globalt sikkerhetsperspektiv har muligheten til å generere avskrekkende effekt vaert med på å forme verden, spesielt i perioden 1945 til 1990. Kompleksiteten i sikkerhetssektoren har imidlertid økt signifikant siden da, mye grunnet økt global konnektivitet og fremveksten av cyberdomenet. Artikkelen diskuterer hvordan kriteriene for avskrekking utfordres når strategien skal appliseres i cyberdomenet, med fokus på problemene knyttet til antallet aktører/vektorer, ulike motiver for handlinger, manglende felles grunnlag som utgangspunkt for å adressere utfordringene, og forskjellig oppfatning omkring attribusjon og proporsjonalitetsprinsippet. Forfatterne fremholder at disse utfordringene gjør det vanskeligere, men desto viktigere å identifisere hvordan man kan generere avskrekking i cyberdomenet-spesielt for høyteknologiske småstater, som Norge. Å håndtere dette på en god måte forutsetter at man ser på bredden av avskrekkingsteori i sammenheng over tid, og småstater må erkjenne sine svakheter og spille på sine styrker. Anbefalingene som

Hvordan kan vi beskytte valg mot fremmed påvirkning?

“…Tiltaket er i seg selv relativt enkelt og billig, men krever aktiv involvering fra politisk ledelse for å vaere troverdig. For at dette skal fungere effektivt, vil det trolig vaere behov for konseptuell utvikling og forståelse av avskrekking som virkemiddel, saerlig med tanke på håndtering i cyberdomenet (Kristiansen & Hoem, 2019). Tiltaket vil også ha stor medieinteresse, og kan dermed nå mange.…”

Et forsvar i digital krise?

“…Det har riktignok vaert forsket en hel del på digitale problemer, blant annet om hvordan internettet kan forstås som en «geopolitisk arena» (Svenungsen, 2019) og hvilke konsekvenser dette kan få for Norge (Johnsen, 2013). Betydningen av militaer avskrekking i et «forsvar av cyberspace» føyer seg inn i rekken av nyttig kunnskap (Kristiansen & Hoem, 2019;Muller, 2019). Det samme gjør arbeider med nordiske lands erfaringer med «cyberresiliens, sektorprincip og ansvarsplacering» (Jensen, 2019), der digitaliseringsproblemene i Nord-Europa analyseres mer allment.…”