Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Offspring of Mothers With Inflammatory and Immune System Diseases

Instanes, Johanne Telnes; Halmøy, Anne; Engeland, Anders; Haavik, Jan; Furu, Kari; Klungsøyr, Kari

doi:10.1016/j.biopsych.2015.11.024

Cited by 154 publications

(152 citation statements)

References 52 publications

(56 reference statements)

Supporting

Mentioning

135

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Other types of stimulants of innate immunity have also been used for creating MIA models [3]. Findings in the MIA models are also consistent with the results of epidemiological study that maternal illness associated with immune mediated inflammation increases the risk of attention deficiency hyperactivity disorder (ADHD) [8].…”

Section: Introductionsupporting

confidence: 69%

Interleukin-1β/Interleukin10 Ratio Produced by Monocytes as a Biomarker of Neuroinflammation in Autism

Jyonouchi¹,

Geng²,

Buyske³

2017

J Clin Cell Immunol

View full text Add to dashboard Cite

Section: Introductionsupporting

confidence: 69%

Interleukin-1β/Interleukin10 Ratio Produced by Monocytes as a Biomarker of Neuroinflammation in Autism

Jyonouchi¹,

Geng²,

Buyske³

2017

J Clin Cell Immunol

View full text Add to dashboard Cite

“…Since learning difficulties and reduced academic achievement among children with attention deficits are well-known [1, 33], a potential association between maternal diabetes and attention deficits in the offspring is plausible and has been suggested in previous studies [8–11]. However, this was not supported by the findings of the present study.…”

Section: Discussioncontrasting

confidence: 88%

“…The effects of maternal diabetes has been suggested to be more pronounced in low SES environments, which might explain the discrepancy between our findings and findings in similar studies due to a possibility of sample bias in our study [8–11]. Participation in a follow-up study with a comprehensive examination program requires personal resources and non-participation is in general associated with poorer health and lower socioeconomic status [34].…”

Section: Discussioncontrasting

confidence: 69%

See 1 more Smart Citation

Assessment of Attention Deficits in Adolescent Offspring Exposed to Maternal Type 1 Diabetes

et al. 2017

View full text Add to dashboard Cite

ObjectiveThe aim of this study was to examine the potential association between intrauterine exposure to maternal diabetes and attention deficits in the offspring.Research design and methodsAdolescent offspring of a prospectively followed cohort of women with type 1 diabetes (n = 269) and a control group from the background population (n = 293) participated in a follow-up assessment in 2012–2013. We used scores from Conners Continuous Performance Test II to assess attention and based on a principal component analysis we evaluated scores on five different attention factors: focused attention, vigilance, hyperactivity/impulsivity, sustained attention and response style.ResultsA higher frequency of the exposed offspring had a parent/self-reported use of Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) medication compared to the control group (2.2% vs. 0.0%, p = 0.01). Clinical significant differences between adolescents exposed to maternal diabetes and unexposed controls were not found in either single scores on Conners Continuous Performance Test or on any of the five attention factors identified.ConclusionsExposure to maternal type 1 diabetes did not seem to increase the risk of attention deficits in the adolescent offspring. However, a higher self-reported use of ADHD medication in the exposed group could suggest a difference in attention not revealed by the applied test.

show abstract

“…Legemiddelbruk, behandling og sykdommer bør studeres i sammenheng, og dette er noe registerdata kan bidra til 46 . Registerdata kan også gi oss økt innsikt i immunologiske tilstanders betydning i utvikling av andre sykdommer 47 .…”

Section: Generasjonsstudier Livsløpsstudier Og Komorbiditetunclassified

Nasjonale registerkilder i epidemiologisk forskning

Håberg

Ebbing²,

Stoltenberg³

2017

Nor J Epidemiol

View full text Add to dashboard Cite

This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. INTRODUKSJONI Norge har vi nasjonale personregistre med informasjon om demografi, familier, sosiale forhold, helseopplysninger og helsetjenester. I tillegg er nesten en million personer med i befolkningsbaserte helseundersøkelser, og mange hundre tusen blodprøver er lagret til forskningsformål. De nasjonale registrene er opprettet for mange ulike formål, og er verdifulle datakilder for forskning. Fødselsnummeret inngår i nesten alle registre, og data fra de ulike registrene kan derfor kobles. Vi har dermed nasjonale data som kan brukes til å beskrive og studere helse og sykdom for hele befolkningen, og gjennom hele livsløpet. Utenom Norden er det få land som har tilsvarende muligheter. I helseundersøkelser og andre typer studier er man avhengig av å rekruttere deltagere. Det kan vaere vanskelig å oppnå utvalg med samme demografiske og sosioøkonomiske sammensetning som befolkningen ellers. Enkelte grupper kan vaere spesielt vanskelige å rekruttere, og noen problemstillinger vil vaere uetiske å studere. Dette gjelder for eksempel studier av legemiddelvirkninger og bivirkninger, og sikkerhet av vaksiner hos gravide og barn. Kobling av informasjon fra nasjonale registre har vist seg svaert nyttige i studier som bidrar til slik kunnskap [1][2][3] . Alvorlig psykisk syke personer, personer med utviklingshemning, sosialt usatte grupper og eldre med funksjonsnedsettelse kan også vaere vanskelige å rekruttere til helseundersøkelser og forskningsprosjekter som forutsetter informert samtykke. I registerbasert forskning kan vi bruke informasjon som er hentet rutinemessig fra helsetjenestene og samfunnet til nasjonale registre, og kombinere opplysninger om helse og sykdom gjennom livsløpet med data om demografiske og sosioøkonomiske forhold som landbakgrunn, sivil status, familieforhold, og utdanning. Landsdekkende registre med helsedata fra fødsel til død, oversikt over familiaere relasjoner og muligheten til å bruke registerinformasjon sammen med data fra helseundersøkelser eller andre kohortstudier og tilknyttede biobanker, gir unike forskningsmuligheter 4-11 . Slike koblinger gir mulighet til å studere risikofaktorer som ikke registreres i nasjonale registre, som for eksempel genetikk, miljø-og livsstilsfaktorer, og lettere symptomer og tilstander som ikke behandles eller registreres i helsetjenestene. Mulighetene vi har i Norge gjør at vi kan bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget internasjonalt, og de gjør at vi er attraktive samarbeidspartnere for verdensledende forskningsmiljøer. MEDISINSK FØDSELSREGISTER -ET UNIKT UTGANGPUNKTMedisinsk fødselsregister (MFR) er det eldste fødsels-registeret i verden -og vi mener det også er et av de beste i verden. Kobling av MFR med andre datakilder gir mulighet til å studere forhold knyttet til graviditet, fødsel, barsel og barn som ellers er vanskelig eller umulig. Randomis...

show abstract

Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Offspring of Mothers With Inflammatory and Immune System Diseases

Cited by 154 publications

References 52 publications

Interleukin-1β/Interleukin10 Ratio Produced by Monocytes as a Biomarker of Neuroinflammation in Autism

Interleukin-1β/Interleukin10 Ratio Produced by Monocytes as a Biomarker of Neuroinflammation in Autism

Assessment of Attention Deficits in Adolescent Offspring Exposed to Maternal Type 1 Diabetes

Nasjonale registerkilder i epidemiologisk forskning

Contact Info

Product

Resources

About