At risk of what? Possibilities over probabilities in the study of young lives

Foster, Karen; Spencer, Dale

doi:10.1080/13676261.2010.506527

Cited by 58 publications

(55 citation statements)

References 25 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Han mener økt innslag av sannsynlighetsberegning i ungdomsforskningen kan skape et inntrykk av at 'particular populations of young people pose a certain dangerousness -to themselves and others' (Kelly 2003:175). Andre forskere har, basert på empiriske undersøkelser, argumentert for at fokus på 'unge i risiko' kan bidra til å forsterke marginaliseringsprosesser (Follesø 2015;Foster & Spencer 2011;Riele 2006). I Norge har dreiningen i retning sannsynlighetsstudier i forskning på ungdom blitt preget av tilgjengeligheten av data fra offentlige registre.…”

Section: Forskningens Rolleunclassified

Vår utålmodighet med ungdom

Vogt¹

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Postdoktor, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen Kristoffer.Vogt@uib.no Frafall i videregående opplaering blir i dag betraktet som ett av det norske samfunns hovedproblem når det gjelder ungdom. Selv om frafallsstatistikken har vaert overveiende stabil over de siste to tiår, har den vaert gjenstand for økende bekymring. Et stort antall forskningspublikasjoner viser at frafall har betydelige kostnader, både for individ og samfunn. Basert på et bredt utvalg av foreliggende forskning og kilder, analyserer denne forskningskommentaren den norske forståelsen av frafall i videregående opplaering i historisk og internasjonal kontekst. Siktemålet er å bidra med et kritisk perspektiv på den måten frafall har blitt definert og diskutert på i Norge over de siste to tiårene.Den norske definisjonen av frafall er streng i internasjonal sammenheng, og har helt siden den ble skapt på 1990-tallet vaert rigget i yrkesfagenes disfavør. Når vi snakker om ungdom ut fra denne definisjonen, forutsettes og formidles et bestemt ideal for timing av utdanning over livsløpet, et ideal som alltid har passet bedre for middelklassens utdanningsløp. For å forstå bakgrunnen for den norske forståelsen av frafall, må periodespesifikke historiske forhold tas med i betraktning, slik som for eksempel økt fokus på tidlig intervensjon, økt innflytelse fra transnasjonale organisasjoner i politikkutforming og økt usikkerhet om velferdsstatens baerekraft. I Norge har saerlig registerbasert forskning som viser statistiske sammenhenger mellom frafall og uheldige utfall senere i livsløpet, preget det offentlige ordskiftet. Samfunnsforskning kan således ha bidratt til det som i dag framstår som en avviksdefinering av en tredjedel av hvert ungdomskull.OPPHAVET OG UTVIKLINGEN OVER TID For å forstå hvordan frafall i videregående opplaering i løpet av 2000-tallet har fått status som ett av våre hovedproblem når det gjelder ungdom, er det nødvendig å gå tilbake i tid, og da først og fremst til Reform 94. Reform 94 er mest kjent og kritisert for å ha innført mer teori på yrkesfagene (Hegna, Daehlen, Smette & Wollscheid 2012:24). Det at reformen også standardiserte og restrukturerte videregående opplaering etter aldersbaserte skillelinjer, har fått langt mindre oppmerksomhet. Det var imidlertid denne standardiseringen som ga

show abstract

Section: Forskningens Rolleunclassified

Vår utålmodighet med ungdom

Vogt¹

2017

TfS

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Jansen (2010) has noted that youth carry a range of possible selves and may choose which self to present in different contexts, and vulnerable youth are not different in this regard. However, given the complex range of issues they typically need to manage and the high level of intervention and overview of their lives by systems, they are at high risk of being seen only as the total of the challenging behaviours that institutions typically deal with (Foster and Spencer 2011;Jansen 2010). This focus on the negative or challenging aspects of their lives often results in their exclusion from mainstream activities which in turn restricts possibilities for these youth.…”

mentioning

confidence: 93%

“…This effort meant that the sample size would be sufficient to support analyses of different sub-samples within the larger grouping of SG youth. Crucially, it would also allow us to identify within-group differences that are particular to at-risk populations; something that has received comparatively little attention in the literature where high-risk populations are often treated as more or less homogenous (Foster and Spencer 2011). Understanding the factors that contribute to youth becoming challenging to locate is a central focus of this study.…”

mentioning

confidence: 96%

Rethinking late and lost to follow-up participants: the New Zealand youth transitions study

Thimasarn-Anwar¹,

Sanders²,

Munford³

et al. 2013

Journal of Youth Studies

View full text Add to dashboard Cite

This article examines the demographic characteristics of youth who were interviewed on time, located late or lost for a second interview in a three-year study of vulnerable adolescents called the New Zealand youth transitions study. It reports on the results of an analysis to determine whether or not the considerable effort invested in trying to locate these youth three times made a difference to the quality of the data. Chi-Square test, Fisher's exact test and Multivariate Analysis of Variance (MANOVA) were used to analyse the relationship between completion times, demographic factors and key variables of interest to the study (risk, resilience, functional outcomes, service-use history and service quality). Results revealed that both the key variables of interest and demographic factors significantly varied across completion times. Double interaction by age and completion time emerged across specific sub-scales that represented risk and service-use history. This suggests that the effort invested in locating youth was valuable in terms of reducing bias in results and that suitable techniques of handling 'late and lost to follow-up' data are required in order to fully understand the key factors influencing the lives of vulnerable youth.

show abstract

“…These young people develop strategies for "getting by" (Aaltonen, 2013) and have become adept at seeking out resources within the limited options available to them. Recent research suggested that young people who face risks on a wide front including economic disadvantage cannot be perceived as an homogenous group and that for support systems to be effective a deeper analysis of their life experiences is required (Foster & Spencer, 2011). The current study sought to contribute to this growing body of research (Rogers, 2015).…”

mentioning

confidence: 96%

“…In designing this study the researchers were committed to hearing directly from young people and focused on their accounts of their experiences (Ferguson & Walker, 2014;Fernandez & Atwool, 2013;Foster & Spencer, 2011). These accounts generated insights and knowledge of the supports and services that enable young people to mitigate "risky" environments and find pathways to achieve their goals and aspirations.…”

mentioning

confidence: 99%