Association of Women's Reproductive History With Long-term Mortality and Effect of Socioeconomic Factors

Halland, Frode; Morken, Nils‐Halvdan; DeRoo, Lisa A.; Klungsøyr, Kari; Wilcox, Allen J.; Skjærven, Rolv

doi:10.1097/aog.0000000000001155

Cited by 24 publications

(26 citation statements)

References 24 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Given the fact that low socio‐economic status is associated with increased all‐cause mortality,41, 42, 43 it may be considered a confounder in our study. With respect to education, adjustment for education or stratification on education did not influence our results.…”

Section: Discussionmentioning

confidence: 98%

See 1 more Smart Citation

Hyperemesis gravidarum and long‐term mortality: a population‐based cohort study

Fossum

Vikanes

Næss

et al. 2016

BJOG

View full text Add to dashboard Cite

ObjectiveTo investigate whether exposure to hyperemesis gravidarum (HG) is associated with increased maternal long‐term mortality.DesignPopulation‐based cohort study.SettingMedical Birth Registry of Norway (1967–2002) linked to the Cause of Death Registry.PopulationWomen in Norway with singleton births in the period 1967–2002, with and without HG. Women were followed until 2009 or death.MethodsCox proportional hazard regression model was applied to estimate hazard ratios (HRs) with 95% confidence interval (CI).Main outcome measuresThe primary outcome was all‐cause mortality during follow up. Secondary outcomes were cause‐specific mortality (cardiovascular mortality, deaths due to cancer, external causes or mental and behavioural disorders).ResultsOf 999 161 women with singleton births, 13 397 (1.3%) experienced HG. During a median follow up of 26 years (25 902 036 person‐years), 43 470 women died (4.4%). Women exposed to HG had a lower risk of long‐term all‐cause mortality compared with women without HG (crude HR 0.82; 95% CI 0.75–0.90). When adjusting for confounders, this reduction was no longer significant (adjusted HR 0.92; 95% CI 0.84–1.01). Women exposed to HG had a similar risk of cardiovascular death as women not exposed (adjusted HR 1.04; 95% CI 0.83–1.29), but a lower long‐term risk of death from cancer (adjusted HR 0.86; 95% CI 0.75–0.98).ConclusionIn this large population‐based cohort study, HG was not associated with an increased risk of long‐term all‐cause mortality. Women exposed to HG had no increase in mortality due to cardiovascular disease, but had a reduced risk of death from cancer.Tweetable abstractPopulation‐based cohort study: Hyperemesis was not associated with an increased risk of long‐term mortality.

show abstract

Section: Discussionmentioning

confidence: 98%

“…Also, the influence of socio‐economic status on HG risk is inconsistent in the literature,33, 39, 40 but low socio‐economic status is associated with increased morbidity and mortality 41, 42, 43…”

Section: Methodsmentioning

confidence: 99%

Hyperemesis gravidarum and long‐term mortality: a population‐based cohort study

Fossum

Vikanes

Næss

et al. 2016

BJOG

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…For eksempel i en fersk studie fra Sverige var konklusjonen at risikoen følger et J-formet risikomønster, lavest risiko etter to barn, og høyest etter 5 eller flere barn 20 . Vi har nylig studert paritet og CVD-risiko, og vi finner de samme trendene som tidligere studier har rapportert (Figur 2) 21 . Kåre Cristensen et al foreslår «A tooth for a child» (en tann for et barn) for å illustrere kostnadene for mor ved å føde barn -barnefødsler koster litt helse 22 .…”

Section: Antall Svangerskap (Paritet) Og Cvd-risiko For Morunclassified

“…Resultatene bryter med tidligere resultater, og vår konklusjon er: Det er ikke riktig at mors dødelighet øker med økende antall barn, i hvert fall innenfor variasjonen fra 1 til 4 barn -som dekker 98% av mødre i Norge (førstefødte 1967-96). Våre ferske resultater viser at det ikke lenger er slik i Norge at mor dør av å føde mange barn, og spesielt observerer vi, at med høy utdannelse (videregående eller universitets-utdanning), reduseres faktisk CVDdød signifikant for kvinner som har tre eller fire barn når risikoen sammenholdes mot kvinner med to barn (Figur 3) 21 . Vi ser at dødeligheten generelt er høyere for mødre med lav utdannelse, men selv her er der ingen tendens til høyere risiko for kvinner med 3 eller 4 barn.…”

Section: Antall Svangerskap (Paritet) Og Cvd-risiko For Morunclassified

En kvinnes reproduksjon og hennes livslengde – er der noen sammenheng?

Skjærven

2017

Nor J Epidemiol

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.Mødredødelighet er definert av WHO som dødsfall i løpet av svangerskapet eller innen 42 dager etter fødsel. I en fersk Nordisk studie rapporterte Vangen et al. 37 dødsfall i Norge for perioden [2005][2006][2007][2008][2009][2010][2011][2012][2013] 1 . For landene samlet var der 7,2 dødsfall per 100.000 fødsler, og liten variasjon mellom landene. Forskere har stilt spørsmål om denne 42 dagers grensen, spesielt ut ifra situasjonen i utviklingsland 2 . I det siste desennium har vi sett mange studier som dokumenterer sammenhengen mellom svangerskapskomplikasjoner og mors langtidshelse. De fleste studiene evaluerer komplikasjoner i forhold til hjertekardød (CVD-død). Dødsfallene observeres 10 år etter indeks-svangerskapet 3 , og den økte risikoen er sterkere tidlig i livsløpet, 40-49 års alder, heller enn sent, 70+ år 3 . Janet Rich-Edwards et al. 4 har gitt en systematisk oversikt over sammenhenger mellom svangerskapsutfall og kvinners fremtidige helse, med vekt på kardiovaskulaere problemer. SVANGERSKAPSFORGIFTNING - SØSKENDATA OG LANG OPPFØLGINGSvangerskapsforgiftning (preeklampsi) er komplikasjonen som har hatt sterkest fokus, og en serie med oversiktsartikler har konkludert med at kvinner med denne komplikasjonen har en doblet risiko for å dø tidlig (2-fold hasard).5-7 Dette ser vi også i norske data, men et slikt tverrsnittsestimat sier lite om den enkelte kvinnes langtidsrisiko.For å studere sammenhengen mellom mors svangerskapskomplikasjoner og langtidshelse har vi kommet frem til at studieenheten bør vaere 'mor og hennes totale reproduksjon', og ikke 'et svangerskap' (vanligvis velges første svangerskap). Hvorfor er dette viktig? Mors langtidshelse modifiseres ved ytterligere svangerskap 3 . Hvis komplikasjonen ikke gjentar seg, er mors prognose langt bedre enn hos kvinner som kun har ett svangerskap. Derimot ser vi at kombinasjonen preterm fødsel og preeklampsi i andre svangerskap øker risikoen vesentlig, men her uavhengig av hendelser i første svangerskap. Disse og tilsvarende variasjoner i svangerskapsutfall viser heterogenitet i risiko, en heterogenitet som kun kan vurderes dersom data gir muligheter for å følge en kvinnes suksessive svangerskap over tid.For at studier skal kunne gi riktig effekt av kvinners reproduksjon på langtidshelse, trengs i tillegg lang oppfølgingstid. I norske data finner vi at 95% av mødre med to eller flere fødsler har sin andre fødsel innen 7 år etter den første. Data med kortere oppfølging vil derfor ikke vaere optimale 3 . Kort oppfølging vil gi et materiale som preges av dødsfall blant relativt unge kvinner, og preeklampsi vil kunne dominere blant dødsårsaker fordi referanse-dødeligheten blir saers lav. Med kort oppfølgning blir dermed hasard ratio kunstig høy. I Tabell 1 viser vi hvordan variasjon i oppfølging-stid og tidspunkt for første fødsel gir store effektf...

show abstract

“…For å kunne identifisere risikogrupper er det nødvendig med mer kunnskap om betydningen av sosiale faktorer i helse og sykdom. Informasjon fra MFR har vist at sosiale og demografiske faktorer spiller en rolle for risiko hos gravide [48][49][50] , og for barnets senere helse 51 . Det er viktig å øke kunnskapen om underliggende risikofaktorer og familiaer opphopning av risikofaktorer og sykdom.…”

Section: Sårbare Grupper Og Sosial Ulikhet I Helseunclassified

Nasjonale registerkilder i epidemiologisk forskning

Håberg

Ebbing²,

Stoltenberg³

2017

Nor J Epidemiol

View full text Add to dashboard Cite

This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. INTRODUKSJONI Norge har vi nasjonale personregistre med informasjon om demografi, familier, sosiale forhold, helseopplysninger og helsetjenester. I tillegg er nesten en million personer med i befolkningsbaserte helseundersøkelser, og mange hundre tusen blodprøver er lagret til forskningsformål. De nasjonale registrene er opprettet for mange ulike formål, og er verdifulle datakilder for forskning. Fødselsnummeret inngår i nesten alle registre, og data fra de ulike registrene kan derfor kobles. Vi har dermed nasjonale data som kan brukes til å beskrive og studere helse og sykdom for hele befolkningen, og gjennom hele livsløpet. Utenom Norden er det få land som har tilsvarende muligheter. I helseundersøkelser og andre typer studier er man avhengig av å rekruttere deltagere. Det kan vaere vanskelig å oppnå utvalg med samme demografiske og sosioøkonomiske sammensetning som befolkningen ellers. Enkelte grupper kan vaere spesielt vanskelige å rekruttere, og noen problemstillinger vil vaere uetiske å studere. Dette gjelder for eksempel studier av legemiddelvirkninger og bivirkninger, og sikkerhet av vaksiner hos gravide og barn. Kobling av informasjon fra nasjonale registre har vist seg svaert nyttige i studier som bidrar til slik kunnskap [1][2][3] . Alvorlig psykisk syke personer, personer med utviklingshemning, sosialt usatte grupper og eldre med funksjonsnedsettelse kan også vaere vanskelige å rekruttere til helseundersøkelser og forskningsprosjekter som forutsetter informert samtykke. I registerbasert forskning kan vi bruke informasjon som er hentet rutinemessig fra helsetjenestene og samfunnet til nasjonale registre, og kombinere opplysninger om helse og sykdom gjennom livsløpet med data om demografiske og sosioøkonomiske forhold som landbakgrunn, sivil status, familieforhold, og utdanning. Landsdekkende registre med helsedata fra fødsel til død, oversikt over familiaere relasjoner og muligheten til å bruke registerinformasjon sammen med data fra helseundersøkelser eller andre kohortstudier og tilknyttede biobanker, gir unike forskningsmuligheter 4-11 . Slike koblinger gir mulighet til å studere risikofaktorer som ikke registreres i nasjonale registre, som for eksempel genetikk, miljø-og livsstilsfaktorer, og lettere symptomer og tilstander som ikke behandles eller registreres i helsetjenestene. Mulighetene vi har i Norge gjør at vi kan bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget internasjonalt, og de gjør at vi er attraktive samarbeidspartnere for verdensledende forskningsmiljøer. MEDISINSK FØDSELSREGISTER -ET UNIKT UTGANGPUNKTMedisinsk fødselsregister (MFR) er det eldste fødsels-registeret i verden -og vi mener det også er et av de beste i verden. Kobling av MFR med andre datakilder gir mulighet til å studere forhold knyttet til graviditet, fødsel, barsel og barn som ellers er vanskelig eller umulig. Randomis...

show abstract

Association of Women's Reproductive History With Long-term Mortality and Effect of Socioeconomic Factors

Cited by 24 publications

References 24 publications

Hyperemesis gravidarum and long‐term mortality: a population‐based cohort study

Hyperemesis gravidarum and long‐term mortality: a population‐based cohort study

En kvinnes reproduksjon og hennes livslengde – er der noen sammenheng?

Nasjonale registerkilder i epidemiologisk forskning

Contact Info

Product

Resources

About