Å sende bekymringsmelding - eller la det være?

Backe‐Hansen, Elisabeth

doi:10.7577/nova/notat/2009/6

Cited by 11 publications

(12 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…De kommunale styrerne vurderer også dette samarbeidet mer positivt enn de private (Børhaug mfl., 2011, s. 207). Kommunale barnehager sender flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn private (Backe-Hansen, 2009;Børhaug mfl., 2011;Naper mfl., 2017). Skriftlige rutiner rundt bekymringsmelding er derimot vanligst i private barnehager (Backe-Hansen, 2009).…”

Section: Forfatter Og åRstallunclassified

“…Kommunale barnehager sender flere bekymringsmeldinger til barnevernet enn private (Backe-Hansen, 2009;Børhaug mfl., 2011;Naper mfl., 2017). Skriftlige rutiner rundt bekymringsmelding er derimot vanligst i private barnehager (Backe-Hansen, 2009). Lite kunnskap om og dialog med barnevernet oppleves som et større hinder for å melde bekymring i private barnehager enn i kommunale (Haugset mfl., 2015, s. 54).…”

Section: Forfatter Og åRstallunclassified

“…Lite kunnskap om og dialog med barnevernet oppleves som et større hinder for å melde bekymring i private barnehager enn i kommunale (Haugset mfl., 2015, s. 54). Barn med nedsatt funksjonsevne og behov for spesialpedagogisk hjelp (Wendelborg, Caspersen, Kittelsaa, Svendsen, Haugset, Kongsvik & Reiling, 2015), minoritetsspråklige barn (Haugset mfl., 2015;Winsvold & Gulbrandsen, 2009) og barn som har fått barnehageplass som et barnevernstiltak (Backe-Hansen, 2009), er overrepresentert i kommunale barnehager. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak fra barnevernet har lovfestet rett til prioritering ved opptak.…”

Section: Forfatter Og åRstallunclassified

See 2 more Smart Citations

Har kommunalt eller privat eierskap betydning for kvaliteten i norske barnehager?

Haugset¹

2019

TFV

View full text Add to dashboard Cite

Norske barnehager eies både av kommuner og av private virksomheter som kommersielle selskaper, menigheter, selvstendig naeringsdrivende og lokale foreldre. Denne artikkelen er en oversikt over forskning i perioden 2008-2018 om forskjeller i barnehagekvalitet etter eierskap. Jeg tar for meg kvalitetsdimensjonene pedagogisk virksomhet, sosial og integrerende virksomhet og trygt barnetilsyn. 23 relevante arbeider er inkludert i oversikten, og i hovedsak er disse basert på spørreundersøkelser.Jeg finner få forsøk på teoriutvikling om forskjeller etter eierskap i sektoren i de inkluderte bidragene. To tredjedeler av arbeidene dreier seg om barnehagen som pedagogisk virksomhet og viser små forskjeller etter eierskap. Det er gjort minst forskning på barnehagens sosiale funksjoner, men materialet antyder at kommunale barnehager vektlegger dette mest. Synliggjøringsstrategier på områder der også allmennheten kan vurdere kvalitet, er tydeligst blant privateide barnehager. Forskjeller etter eierskap er små, men samsvarer med forventninger basert på institusjonell logikk hos eieren, og hvor synlige ulike kvaliteter ved barnehagen er. Artikkelen peker på behov for mer finkornede analytiske eierkategorier enn dikotomien kommunal-privat. Det reises dessuten spørsmål om hvordan institusjonene i barnehagesektoren faktisk skaper likhet på tvers av eierskap.

show abstract

Section: Forfatter Og åRstallunclassified

See 1 more Smart Citation

Har kommunalt eller privat eierskap betydning for kvaliteten i norske barnehager?

Haugset¹

2019

TFV

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Indeed, some studies indicate that professionals in Norwegian schools and kindergartens are more reluctant to report worries regarding 'family issues' than delayed development, and that a language to identify and express such worries is missing (e.g. Olsen & Jentoft, 2013;Backe-Hansen, 2009;Bø & Løge, 2009). In the examples below, we will see how worries regarding children's family situations are subject to negotiation.…”

Section: The Role Of Texts and Institutional Discourses In Ruling Relationsmentioning

confidence: 99%

In-between discourses

Nilsen¹

2016

JCSW

View full text Add to dashboard Cite

During the last decades, early intervention has become a major concern across political parties in Norway. In line with the discourse of early intervention, kindergartens are perceived as important arenas for identifying children at risk and initiating intervention. Equally important in the kindergarten sector is the discourse of diversity, in which a tolerance for behaviours that deviate from the majority norm is assumed. Drawing on an institutional ethnography in Norwegian kindergartens, and in particular the concept of ruling relations, I compare these two discourses in this article and discuss how kindergarten staff have to negotiate between different, and sometimes conflicting, institutional discourses that can justify different interventions. As a consequence, and despite good intentions, kindergarten staff can end up treating children with different backgrounds unequally.

show abstract

“…Studies in Norway and elsewhere that investigate referral rates to the CWS most often focus on referral rates among groups of people other than the parents or care-takers, such as day-care or health-care workers (see e.g. Trocmé and Wolfe 2001;Neumann 2008;Backe-Hansen 2009;Nielsen 2013). The vigilance of groups of professionals such as these and their ability and capacity to recognise and act when a child is in need of assistance or extra care are important.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Taking the initiative: determinants of parental self-referral to the Norwegian Child Welfare Services

Løvgren

2017

Nordic Social Work Research

View full text Add to dashboard Cite

This study investigates determinants of self-referral to the Child Welfare Services (CWS) among parents in Norway. Increasing the rates of self-referral can ensure earlier intervention and assistance to more children and parents in need. Despite this, few studies have investigated such rates. The present study uses registry data, consisting of everyone receiving assistance from the CWS between 2008 and 2010. Of particular interest is migration background and poverty, as recent literature find that these are factors pertinent to the interaction between, and perceptions of, the CWS and parents. The main finding is that Norwegian-born parents who receive measures more often self-refer. One explanation discussed is whether this difference is due to different levels of trust in the CWS.

show abstract

Å sende bekymringsmelding - eller la det være?

Cited by 11 publications

References 0 publications

Har kommunalt eller privat eierskap betydning for kvaliteten i norske barnehager?

Har kommunalt eller privat eierskap betydning for kvaliteten i norske barnehager?

In-between discourses

Taking the initiative: determinants of parental self-referral to the Norwegian Child Welfare Services

Contact Info

Product

Resources

About