Universitet i Stavanger, Institutt for helsefag, gjennomførte i 2011 en studie bestående av (1) en pilotstudie (fokusgruppeintervjuer), og en survey (2), rettet mot voksne pårørende til personer over 18 år, som har ulike helsemessige og/eller sosiale vansker. Rapporten har konsentrert seg om følgende områder: • Hvem de pårørende er og hvilke oppgaver de har overfor den de er pårørende til • Informasjon fra hjelpeapparatet til pårørende om helsetilstand og helsehjelp for den de er pårørende til • Informasjon om hjelpetilbud for pårørende I pilotstudien ble to forskjellige fokusgrupper med henholdsvis seks og syv deltagere, intervjuet en gang hver. Deltakerne i den ene gruppen var voksne pårørende til foreldre som hadde rusproblem og/eller psykiske vansker. Den andre gruppen besto av pårørende til personer med et stort spekter av helsevansker. Surveyen, i form av et spørreskjema, ble lagt ut i sosiale medier, slik at informantene i denne studien er pårørende som bruker slike medier. 110 personer svarte på spørreskjemaet og disse representerer pårørende til personer med ulike helseproblemer. En overvekt av de som svarte er pårørende til personer med rusproblemer og/eller psykiske vansker. Når det gjelder informasjon om tilbud om hjelp og støtte til pårørende, viser surveyen at det er de med mastergrad eller høyere utdanning som bruker flest kilder for slik informasjon, blant annet internett, mens for de med grunnskole og videregående skole utgjør venner, aviser og pårørendeorganisasjoner de viktigste kildene for informasjon. For at en skal kunne nå pårørende tidlig, viser studien at det er behov for informasjon som er tilgjengelig fra ulike kilder og på ulike arenaer; Dagspressen er fremdeles en viktig kanal for å nå pårørende, men det er også viktig at lege og annet helsepersonell informerer om at slike tilbud eksisterer, for eksempel ved utskrivelse fra helseinstitusjon, gjerne i form av skriftlig materiale som overrekkes i en utskrivingssamtale. Andre viktige arenaer for informasjon var egen behandler (psykolog) og lærings- og mestringssentra. Når det gjelder forhold som kunne forbedret pårørendes situasjon, er mulighet for jevnlig avlastning for de som har omsorgsoppgaver, sentralt. Dette vil kunne hindre slitasje og bidra til at den pårørende er i stand til å stå i situasjonen. Fokusgruppestudien viste videre at det var viktig for pårørende å kunne stole på at helsepersonell setter seg inn i situasjonen til personen det gjelder, som blant annet å lese journalen, slik at vedkommende for eksempel ikke får medikamenter som han/hun er allergisk mot, eller at andre viktige forhold blir oversett. På den andre siden er det også viktig at helsepersonell ikke opptrer som om den pårørende er utøvende behandler, og for eksempel overøser vedkommende med informasjon eller etterspør informasjon som det er helsepersonellets eget ansvar og holde oversikt over.