11. Frå fellesskap til kompetanse

Abstract

Samandrag Med utgangspunkt i laereplanverket og dei politiske ordskifta om dette frå 1970-åra fram til i dag, drøftar kapittelet korleis og i kva grad skulefellesskapet vert sett som ein integrasjonsarena og med det ein arena for å motverka fordommar. Gjennom denne perioden har skulepolitikken i sterkare og sterkare grad vorte prega av ei erkjenning av at Noreg er eit meir pluralistisk samfunn. Parallelt med dette har synet på sjølve integrasjonen sitt føremål endra seg, frå å handla om å byggja fellesskapsverdiar til å byggja fellesskap ved å styrkja den enkelte eleven sin kompetanse.

Understanding institutional layers and modes of change for energy transitions: Analysis of Norway's electricity sector reforms

“…As a result, municipality monopolies developed, supplying power to local industries, homes, and neighboring municipalities through cooperatives (NVE, 2017). From 1945 until the 1980s, investment in large hydropower expanded rapidly (Thue, 1996), creating an energy‐intensive industry crucial to municipal tax revenues and development of the welfare state (Angell & Brekke, 2011; Boasson, 2021). As Magnus and Midttun (2000, p. 2) state, “the system of extensive decentralized municipal and county ownership of its hydropower resources must be seen as a product of these institutional conditions” (Table 1).…”