Portugal er sammen med Spania et av imperiene i den første imperiale bølge og innledet hva K. M. Panikkar (1954) kalte «Vasco da Gama-perioden» i asiatisk historie fra 1498 til 1945. Portugals maritime imperium, Estado da India, strakk seg fra Kapp det gode håp og langs Afrikas kyst til Den persiske golf i vest, og fra Japan til Timor i øst. De tidligste erobringene fant sted i Nord-Afrika og videre til swahiliske bystater langs den afrikanske østkysten i det femtende århundre, før kolonialiseringen spredte seg gradvis østover. Artikkelen vil først diskutere Portugals erobring og opprettholdelse av et imperium, før den «zoomer inn» på en av de sentrale baerebjelkene i den portugisiske, imperiale orden, nemlig veldedighetsinstitusjonene eller las misericórdias.Portugal dominerte handelsruter i Det indiske hav og områdene øst for Malakka gjennom hele 1500-tallet. Hvis man tar Portugals forutsetninger i betraktning, kan denne utviklingen synes å vaere enda mer bemerkelsesverdig enn Spanias territorielle okkupasjon av Latin-Amerika. Portugal hadde en befolkning som sannsynligvis ikke oversteg 1,2 millioner i løpet av perioden, og en fl åte på maksimalt 300 skip. Landet hadde fl ere andre kolonier i Afrika og senere i Brasil. Generelt ble Portugal oppfattet som en fattig, underutviklet og dårlig stilt del av Europa (Subrahmanyam 2001: 49). Det teknologiske gapet mellom Portugal og dets motstandere var mye mindre enn i Spanias møte med Amerika (Boxer [1969(Boxer [ ] 1991. Hvilke faktorer kan så forklare dette spektakulaere prosjektet og dets varighet, til tross for skrinne ressurser?