1 Innledning

Abstract

Vi lever i en tid der de fleste skandinavere betraktes som ytterst privilegerte. Gang på gang kåres vi til verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitaere land. Samtidig fører globaliseringen til at vi får de ikke-privilegerte tettere inn på våre egne liv. Gjennom media og innvandring konfronteres vi med bevisstheten om andres lidelse -det vaere seg barnearbeid, trafficking, flyktningers tilvaerelse i mottak og leirer m.m. Disse, som får en status som «de Andre», eksisterer side om side med Oss; ofte bidrar de endog direkte til vår velstand. Barnearbeideren som syr de klaerne vi kjøper, er et eksempel.Mange samtidsfortellinger indikerer at den globale ulikheten ikke bare fører til at skandinavere priser seg lykkelige over egne privilegier, men at de også føler et ubehag og det vi i denne antologien kaller «skandinaviske skyldfølelser» («Scan-Guilt»-følelser). Gjennom workshops, gjesteforelesninger, ansettelse av stipendiater og foredrag med forfattere, filmskapere og debattredaktører møtes forskningsgruppen for å utforske disse spørsmålene med utgangspunkt i flere fagdisipliner: litteratur, utdanning, film, teologi, moralfilosofi, medier, retorikk og kjønnsstudier. 3Målet er 1) å forstå vår kulturelle identitet som til dels befinner seg i en ambivalent tilstand; 2) å forstå kunstens, este-1. Som Shelby Steele skriver i en amerikansk kontekst om hvit skyld: «Given the moral instincts of human beings, it is all but impossible to enjoy an ill-gotten advantage, much less to feel at least secretly grateful for it, without consciously or unconsciously experiencing guilt» (Steele 1990, s. 499). 2. ScanGuilt (i kursiv) refererer til forskningsprosjektet, mens «ScanGuilt» (i hermetegn) refererer til de skyldfølelsene vi analyserer -det vil si følelser av ubehag og ambivalens over egne privilegier vis-á-vis den globale, underprivilegerte Andre.

White guilt and racial imagery in Annette K. Olesen’sLittle Soldier

“…Which in a Scandinavian context I also refer to as Scandinavian Guilt (ScanGuilt), a term that is also relevant for my use of Steele's "white guilt". See introduction to this volume as well as Oxfeldt (2016). 20.…”

Når samer møter andre nordmenn

“…Når man derimot velger å ignorere det som kan fremkalle skyld, hindrer det etableringen av strukturer som kan skape og opprettholde rettferdighet (jf. Steele 1990, s. 503;Oxfeldt 2016;jf. også Bakken og Oxfeldts innledning). Skam og skyld kan lett blandes sammen og feiltolkes.…”

“…Samen regnes ikke som et fullverdig menneske, og hierarkisk stiller samen etter dyret. Samene har nemlig vandret i ødemarken før Isak kommer, men Isak regnes likevel som den første (se mer i Simpson 1977;Jernsletten 2003;Storfjell 2003;Andersen 2006;Zagar 2009;Bjørkøy 2015 Gjenutgivelsen så vel som plasseringen fremhever hvordan de problemstillinger denne novella reiser, ikke er foreldet. Den er ikke primaert et historisk dokument, men en tekst som fortsatt utfordrer litteraert, eksistensielt og politisk.…”