No abstract

BackgroundChildhood maltreatment is an important risk factor for mental and physical health problems. Adolescents living in residential youth care (RYC) have experienced a high rate of childhood maltreatment and are a high-risk group for psychiatric disorders. Quality of life (QoL) is a subjective, multidimensional concept that goes beyond medical diagnoses. There is a lack of research regarding the associations between childhood maltreatment and QoL. In the present study, we compare self-reported QoL between adolescents in RYC in Norway with and without maltreatment histories, and adolescents from the general population. We also study the impact of number of types of adversities on QoL.MethodsAdolescents aged 12–23 years living in RYC in Norway were invited to participate in the study; 400 participated, yielding a response rate of 67 %. Maltreatment histories were assessed through interviews with trained research assistants, and completed by 335 adolescents. Previous exposure to maltreatment was reported by 237 adolescents. The Questionnaire for Measuring Health-Related Quality of Life in Children and Adolescents (KINDL-R) was used. Nonexposed peers in RYC (n = 98) and a sample of adolescents from the general population (n = 1017) were used for comparison. General linear model analyses (ANCOVA) were conducted with five KINDL-R life domains as dependent variables. Linear regression was used to study the effect of number of types of adversities.ResultsExposed adolescents in RYC reported poorer QoL than peers in control groups. Compared with nonexposed peers in RYC, the 95 % confidence intervals for mean score differences on the KINDL-R subdomains (0–100 scale) were 1.9–11.4 (Physical Well-being), 2.2–11.1 (Emotional Well-being), −0.7–10.0 (Self-esteem), and 1.8–10.9 (Friends). Compared with the general population sample, the 95 % confidence intervals for mean score differences were 9.7–17.6 (Physical Well-being), 7.9–15.3 (Emotional Well-being), 3.6–12.5 (Self-esteem), and 5.3–12.8 (Friends). Number of types of adversities was associated with a poorer QoL score on all subdomains (Physical- and Emotional Well-being, Self-esteem, Friends, and School).ConclusionsChildhood maltreatment was associated with a poorer QoL score. We suggest the use of QoL and maltreatment measures for all children and adolescents in RYC.

Printed by NTNU Grafisk senter 1 NORSK SAMMENDRAG Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjonerOvergrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svaert verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor vaere i en høy-risikogruppe for helseproblemer.Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundaert mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semi-strukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.En stor andel av ungdommene (71 %) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vaert vitne til vold, å ha vaert utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer. Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvaere, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder. Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor vaere et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbild...

PurposeAdverse childhood experiences in sensitive periods of the developing brain render the individual at a life-long risk for a broad spectrum of aberrant health outcomes. However, there is a lack of scales for the comprehensive assessment of adverse childhood experiences providing information of various types and the age of occurrence. Based on the complete, experimental version of the Maltreatment and abuse chronology of exposure (MACE-X) scale, the present study aimed to develop and psychometrically test a Norwegian version of MACE. MethodsThe 75-item MACE-X was translated from German to Norwegian and administered as a self-report measure to 90 outpatients and 145 employees at a Division of specialized mental health care in South-Eastern Norway. The outpatients also completed the Childhood trauma questionnaire (CTQ) and the Symptom checklist 90 (SCL-90) to investigate convergent and predictive validity. To investigate test-retest reliability, outpatients completed MACE once more two weeks later. OPEN ACCESS Citation: Fosse R, Skjelstad DV, Schalinski I, Thekkumthala D, Elbert T, Aanondsen CM, et al. (2020) Measuring childhood maltreatment: Psychometric properties of the Norwegian version of the Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure (MACE) scale. PLoS ONE 15(2): e0229661. https://doi.org/10.good to excellent for 10 subscale scores (ICC � 0.82). Convergent validity with the CTQ was moderate to high for both total scores (0.63 � r � 0.86) and subscale scores (0.56 � r � 0.82). As compared to CTQ total scores, a MACE total score that combined severity and duration of exposure was numerically more strongly associated with overall psychiatric symptoms and each of nine symptom domains on the SCL-90. ConclusionsThe newly developed Norwegian MACE comprehensively assesses past exposure to adverse childhood experiences with high psychometric properties. This scale is a useful tool for research questions addressing sensitive periods for childhood adversities and associated health phenotypes.Norwegian MACE PLOS ONE | https://doi.� MACE SxD = combined Sum and Duration score, see Methods. The MACE score was significantly (p�0.05) higher than the concomitant CTQ score in a 1 two-sided Z-test (Z �1.96) or in a 2 one-sided Z-test (Z �1.65). The associations with SCL-90 variables were compared for (i) each of MACE SxD and MACE sum with CTQ sum, and (ii) MACE multi with CTQ multi. GSI = Global severity index. PST = Positive symptom total. & Mean of participant average item scores for each SCL-90 subscale ("subscale GSI scores").