From rural to urban living – migration from Sami core areas to cities in Norway. Study design and sample characteristics

Abstract

The Indigenous Sami population have inhabited rural northern areas of Norway, Sweden, Finland and the Kola Peninsula in Russia for thousands of years. Today, many Sami live in cities. No large quantitative studies have investigated the health and life of urban Sami in Norway. As a basis for further research, this paper describes the background, methods, participation and sample characteristics of the survey From Rural to Urban Living, conducted in 2014. The unique sampling design is based on internal migration records. Those invited were everyone born 1950-1975 who had relocated from preselected rural Sami core areas to cities in Norway. Their children above the age of 18 were also invited. The paper is descriptive with some basic statistical tests. In total, 2058 (response rate 34%) first-generation and 1168 (response rate 19%) second-generation migrants responded. The response rate was lowest in the younger age groups and among men. One out of three reported Sami background. The education level was in general high. From Rural to Urban Living enables numerous research possibilities within health and social sciences, and may contribute to new insight into the health, culture and identity of the growing Sami population in urban areas of Norway.

3. Fra bygd til by

“…Andre del av studien var en spørreskjemaundersøkelse som SSHF gjennomførte i 2014 i samarbeid med NIBR, Samisk høgskole og Statistisk sentralbyrå (9). Data fra spørreundersøkelsen er tilgjengelig for forskere som ønsker å studere helse og levekår i ei samisk bybefolkning.…”

“…Over 60 % av de som hadde flytta fra bygd til by har universitets-eller høgskoleutdanning, og nivået er omtrent det samme for kvinner og menn (figur 4). Det er likevel slik at menn i større grad har kortere universitets-eller høgskoleutdanning (< 4 år), mens kvinnene i større grad har mer enn 4 år (9). For andregenerasjonsutvalget er det en betydelig høyere andel av kvinnene som har universitets-eller høgskoleutdanning sammenligna med mennene (figur 4).…”

“…Dette er som forventa, siden det etter 1980 har vaert flere kvinnelige enn mannlige studenter ved universitetene i Norge (1). I begge utvalgene er det betydelig flere menn enn kvinner som har yrkesskole som sin høyeste fullførte utdanning (9).…”

“…Dette er en betydelig lavere svarprosent enn for førstegenerasjon, noe som delvis kan skyldes at andregenerasjonsutvalget er yngre, og yngre mennesker deltar sjeldnere i befolkningsstudier(3,4,10,11). Vi viser ikke tall for deltakelse på tvers av kjønn, alder og boområde for andregenerasjonsutvalget her, men kort fortalt var den mye lavere blant menn enn blant kvinner, lavere blant de yngste og den var høyest i Oslo og lavest i Finnmark(9). Den tydelige kjønnsforskjellen i deltakelse kan vi tydelig se i tabell 1, der andel kvinner i svarutvalget er på hele 65 %, til tross for at det ble invitert flere menn enn kvinner.Tabell 2 viser antall flyttinger fra samiske distriktskommuner i de fire nordligste fylkene til byer innad i eget fylke og til byer i andre fylker/regioner for førstegenerasjonsdeltakerne i undersøkelsen.…”

1. Saemien healsoedotkemejarnge – geerve 20-jaepien båeries noere

“…Sentraliseereme jïh jarkelimmie årromemöönsteristie leah evtiedimmine orreme guhkiem, dovne abpe veartenisnie jïh Nöörjesne. Aaj saemien årromedajvh dååjroeh almetjh staaride juhtieh (6). Seamma tïjjen vaenie daajroem åtna healsoen jïh jieledetsiehkiej bïjre saemien årroejidie mah staarine årroeh.…”