Teoretisk og metodisk utvikling innenfor modellering og kompleksitetsteori har i kombinasjon med teknologiske fremskritt og tilgjengelighet på infrastruktur det siste tiåret, gjort det til en realitet, at man nå kan lage digitale kopier av komplekse sosiale systemer, såkalte multi-agent-simulasjonsmodeller. I slike virtuelle verdener kan man både eksperimentere med og teste politiske løsninger og ulike virkemidler på felt som for eksempel integrering, arbeidsledighet, helse, terrorisme, økonomisk vekst, etc. Verktøyet har dermed potensiale til å gi politikere, planleggere og andre nye kapabiliteter i forhold til en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser samt utvikle mer presise virkemidler og instrumenter for å nå politiske mål. Vi redegjør for «state of the art» på feltet og diskuterer muligheter, begrensninger og ulike etiske problemstillinger knyttet til simulering av sosiale prosesser.