11. Reformulering av forholdet mellom vitenskap,politikk og borgere: lek-kunnskap som posisjon i kunnskapsproduksjonen

Abstract

11. Reformulering av forholdet mellom vitenskap, politikk og borgere: lek-kunnskap som posisjon i kunnskapsproduksjonen ANETTE LYKKE HINDHEDE OG INGER MARIE LID SAMMENDRAG Dette kapitlet følger oppfordringen om at forskningen bør trekke inn et bredere kunnskapsgrunnlag, som for eksempel fra livsvitenskap og hermeneutiske perspektiver, for å få en bedre produksjon av vitenskapelig begrunnet kunnskap. I dette kapitlet diskuteres begrepet lek-kunnskap med utgangspunkt i en case om sykdomsrisiko og kronisk sykdom. Vi argumenterer for at når kunnskapsinteressen omfatter biologiske, psykologiske og sosiale forhold, fordrer dette en fortolkende integrering av lekkunnskap og vitenskapelig kunnskap. En slik tilnaerming til kunnskapsproduksjon gir bedre innsikt i helseatferd, og kan derfor styrke fokuset på sosiale determinanter for ulikhet i helse. NØKKELORD: lek-kunnskap | epidemologi | hermenutikk | folkehelseABSTRACT This chapter follows the suggestion to draw on a broader set of hermeneutical, life science perspectives to get a better and more qualified assessment of scientifically substantiated knowledge. The chapter discusses lay knowledge based on the case of chronic illness and risk of disease. We claim that when the knowledge interest includes biological, psychological and social conditions, this requires an interpretative integration of lay knowledge and scientific knowledge. Such an approach provides better insight into health-related behavior, and therefore promotes focus on the social determinants of health.KEYWORDS: lay knowledge | epidemiology | hermeneutics | public health 11. REFORMULERING AV FORHOLDET MELLOM VITENSKAP, POLITIKK OG BORGERE: LEK-KUNNSKAP SOM POSISJON I KUNNSKAPSPRODUKSJONEN