Background: As palliative care increasingly takes place in patients' homes, perceptions of security among patients in the late palliative phase and their relatives are important. Aim: To describe and compare patient-relative dyads regarding their perceptions of security in palliative homecare, including the perceived security of the actual care given to the patients, as well as the subjective importance of that care. Methods: A cross sectional questionnaire study including 32 patient-relative dyads was conducted in an urban municipality in Norway. Patients were in a late palliative phase and received palliative homecare. Each patient proposed one relative. Data were collected using a modified version of the Quality from the Patients' Perspective instrument (QPP), which focuses on security and comprises three dimensions: medical-technical competence, identity-orientation approach and physical-technical conditions. Context-specific scales containing four aspects (competence, continuity, coordination/ cooperation, availability) were added. The instrument contains two response scales; perceived reality (PR) and subjective importance (SI). Data were analysed by descriptive statistics, Chi-squared test, T-test and Wilcoxon's signed rank test. Results: Patients had high mean scores on the PR-scale for the sense of security in palliative homecare in the dimensions of medical-technical competence and physical-technical conditions. There were three low mean scores on the PR-scale: the aspect of continuity from patients and the aspects of continuity and coordination/cooperation from relatives. The patients scored the SI scale statistically significantly higher than the PR scale in the identity-orientation approach dimension and in the aspect of continuity, while relatives did so in all dimensions and aspects. The intra-dyadic patient-relative comparisons show statistically significant lower scores from relatives on the PR-scale in the dimensions of medical-technical competence, physical-technical conditions, identity-orientation approach and the aspect coordination/cooperation. Conclusions: There are several statistically significant differences between patients and relatives' perceptions of security in the palliative homecare received (PR) compared with the subjective importance of the care (SI) and statistically significant differences in the patient-relative dyads in PR. A relatively mutual sense of security in palliative homecare is important for patient-relative dyads, as relatives often provide care and act as patients' spokespersons. What they assess as important can guide the development of palliative homecare.

Bakgrunn: Pasientenes trygghet er et sentralt kvalitetsaspekt i palliativ omsorg. Studien undersøker sammenhengen mellom opplevd betydning av trygghet med palliativ omsorg for hjemmeboende pasienter i sen palliativ fase og deres opplevelse av trygghet med omsorgen de faktisk fikk.Metode: Totalt 60 pasienter besvarte en modifisert versjon av skjemaet «Kvalitet ur patientens perspektiv» (44 spørsmål). Spørsmålene dekker dimensjonene medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnaerming samt aspektene kunnskaper, kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet. Vi gjennomførte en deskriptiv analyse og Wilcoxon signed-rank test.Resultat: Pasientene rapporterte både at omsorgen hadde aller størst betydning for trygghet, og at de var «helt trygge» med omsorgen de faktisk fikk for dimensjonen medisinsk-teknisk kompetanse og for ni enkeltspørsmål innen medisinsk-teknisk kompetanse, fysisk-tekniske forutsetninger, identitetsorientert tilnaerming og koordinering/ samarbeid. Pasientene svarte at de var «ganske utrygge» på tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose. Signifikante forskjeller mellom omsorgens betydning (høyest) og opplevd trygghet med mottatt omsorg (lavest) vises på flere spørsmål innen personalets medisinsk-tekniske kompetanse, kunnskaper og identitetsorientering, tjenestens kontinuitet, koordinering/samarbeid og tilgjengelighet.Konklusjon: Studien viser samsvar mellom betydningen av trygghet med palliativ omsorg og opplevelsen av trygghet med omsorgen som pasientene faktisk fikk, men den viser også at det er behov for kvalitetsforbedring innenfor alle dimensjoner og aspekter. Trygghetsaspektene som viser «ganske utrygge» og signifikante forskjeller, bør prioriteres. Disse er tjenestekontinuitet, symptomlindring og informasjon om prognose.

Health services are constantly met by greater demands on offering the best treatment and care based on quality and research. For that reason health workers and teachers in health care institutions and universities are working evidence-based. Hedmark University College and Hamar municipality have collaborated in two projects. The aim of this article is to illuminate the students’ learning outcomes in palliative care after participated in two evidence-based projects. Different written guides for conversations with patients, next of kin and staff, a log-book and an evaluation form were developed. Results show that the students learned about the significance of continuity in patients’ pain relief, spiritual and existential needs, and about palliative care in the municipality. The students concluded that they in some areas experienced greater learning outcomes from working with evidence-based practice than in their ordinary practice in the municipality.

<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Hensikt: &Aring; f&aring; &oslash;kt kunnskap om hvordan pasienter innlagt i sykehus p&aring; grunn av forverring av KOLS har erfart &aring; medvirke i helsehjelpen. N&aring;r pasienter f&aring;r n&oslash;dvendig kunnskap om sin sykdom bidrar det til medvirkning. Det foreligger lite kunnskap om brukermedvirkning fra norske sykehusavdelinger, og hvordan og ved hvilke anledninger pasientene skal kunne medvirke. </span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Metode: Studien har en kvalitativ, beskrivende design. Kvalitativt forskningsintervju ble benyttet som datasamlingsmetode. Analysen er inspirert av Malteruds systematiske tekstkondensering.<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span></span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Resultater: Informantene erfarte medvirkning n&aring;r de var tydelige p&aring; egne behov og bevisst egen kunnskap, mens de opplevde at pustebesv&aelig;r, manglende krefter og lav tiltro til egen erfaring hemmet medvirkning. Pasientene opplevde at sykepleierne fremmet deres medvirkning ved &aring; vise omsorg og forst&aring;else, ved at de var kjent for pasienten og hadde tid. Travelhet og mangel p&aring; respekt ble erfart som et hinder for medvirkning.</span></span></em></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Konklusjon: Informantenes opplevelse av medvirkning hang sammen med faktorer b&aring;de hos dem selv og hos sykepleier. Pasientene b&oslash;r utfordres til &aring; v&aelig;re aktive og ha tiltro til egen kunnskap, og sykepleierne b&oslash;r bli mer lyttende. B&aring;de pasientrollen og hjelperollen m&aring; endres slik at sykepleier og pasient blir mer likeverdige partnere. </span></span></em></p>